Mener statsråden at kommunelovens regler i tilstrekkelig grad ivaretar det politiske mindretallet i et kommunestyre sin adgang til å stille spørsmål ved interpellasjon, eller vil statsråden ta …

Mener statsråden at kommunelovens regler i tilstrekkelig grad ivaretar det politiske mindretallet i et kommunestyre sin adgang til å stille spørsmål ved interpellasjon, eller vil statsråden ta initiativ til en lovendring for å utvide kommunestyrerepresentanters rett til å avgjøre interpellasjoners innhold og utforming?

Spørsmålsstiller er kjent med en sak fra kommunestyret i Gran kommune i Innlandet, hvor en representant fra Fremskrittspartiet måtte endre teksten for en interpellasjon to ganger før den ble tillatt fremmet i kommunestyret. Kommunikasjonen rundt dette skal dels ha foregått på e-post og dels muntlig via telefon. Den interpellasjonen som til slutt ble fremmet i kommunestyret, var vesentlig modifisert fra den opprinnelige interpellasjonen som var ønsket fremmet.
Det antas at kommunens krav til interpellasjonens innhold og utforming er i tråd med kommuneloven, og at de bygger på departementets tolkningsuttalelse av 19.08.21. Det som ønskes besvart er om statsråden mener gjeldende kommunelov – med tilhørende tolkningspraksis – er et regelverk som i stilstrekkelig grad ivaretar det politiske mindretallet i et kommunestyre sin adgang til å stille spørsmål ved interpellasjon. Det bes også om en tilbakemelding på om statsråden vil ta initiativ til en lovendring for å utvide kommunestyrerepresentanters rett til å avgjøre interpellasjoners innhold og utforming.

Kommunelova har ikkje konkret regulering der uttrykket «interpellasjon» er brukt. Det er dei ordinære saksbehandlingsreglane som gjeld. Dette vil særleg vere reglane om retten til å stille spørsmål. I forarbeida til kommunelova, Prop. 46 L (2017-2018), er likevel «interpellasjonar» omtalt, og bruken av føresegnene i kommunelova på «interpellasjonar» er forklarte.
Kommunelova gir medlemer av eit folkevald organ vid rett til å stille spørsmål til leiaren, jf. kommunelova § 11-2 fjerde ledd. Dette kan vere både førehandsinnmeldte spørsmål og spørsmål undervegs i møtet, og det kan også vere om saker som ikkje er på sakslista. Her har lova svært få grenser. Slike spørsmål, som i nokre tilfelle vert kalla «interpellasjonar», skal ikkje innehalde forslag til vedtak som organet skal votere over. Dersom spørsmålet eller interpellasjonen som nokon ønskjer å fremme, inneheld eit forslag, så skal spørsmålet sjåast som ei sak i staden og bli behandla etter reglane om innkalling og saksliste i kommunelova § 11-3 fyrste ledd.
Det er per i dag ikkje planar om å foreslå endringar i dei reglane kommunelova har om dette.