Hvorfor ligger det an til at støtten til norsk miljøbevegelses aktive samarbeid med russisk sivilsamfunn kuttes, og hvordan vil utenriksministeren bidra til at det viktige samarbeidet mellom norsk miljøbevegelse og russisk miljøbevegelse om atomsikkerhet og andre viktige miljøsaker kan fortsette?

Hvorfor ligger det an til at støtten til norsk miljøbevegelses aktive samarbeid med russisk sivilsamfunn kuttes, og hvordan vil utenriksministeren bidra til at det viktige samarbeidet mellom norsk miljøbevegelse og russisk miljøbevegelse om atomsikkerhet og andre viktige miljøsaker kan fortsette?

Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Bellona har de siste årene mottatt midler under tilskuddsordningen Russland, samarbeid mellom NGO-er, under kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger post 70 Nordområdene, Russland og atomsikkerhet i statsbudsjettet.
I innvilgelsen av tilskudd sendt i april ble det varslet at man ikke kan regne med å få støtte gjennom ordningen fra og med 2025. Dette til tross for at et av målene i 2024 for denne posten er at norske kompetansemiljøer om Russland blir opprettholdt.
Natur og Ungdom har i over 30 år, helt tilbake til Sovjetunionens tid, jobbet sammen med miljøbevegelsen på andre siden av grensen om atomsikkerhet og andre miljøsaker. Hele veien har man samarbeidet med modige aktører som har blitt motarbeidet av regimet.
Det russiske sivilsamfunnet er under sterkt press. Det er farlig å være en del av opposisjonen og jobbe politisk i Russland. Samarbeidet med Natur og Ungdom er svært viktig for ungdommene i Nordvest-Russland organisasjonen samarbeider med.
Siden Russland startet sin fullskala invasjonskrig mot Ukraina, har ungdomsaktivistene jobbet med informasjonskampanjer rettet mot unge russere, på skoler og universiteter. De har vært tydelige stemmer i deres lokalsamfunn for urfolksrettigheter, miljøvern, gjenbruk, resirkulering, og klimasaken. Ved sin innsats tar ungdommen det viktige ansvaret for å opprettholde kunnskapen blant sivilsamfunnet, som ellers hadde svunnet hen under Putins regime.
I denne situasjonen ligger det altså an til at støtten til et godt fungerende og aktivt samarbeid med unge, engasjerte russere trekkes, og det samme gjelder altså flere samarbeidsprosjekter med sivilsamfunn i Russland.
Natur og Ungdom oppgir selv at det mangeårige arbeidet med russisk sivilsamfunn nå er sterkt truet.

Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mottar støtte gjennom tilskuddsordningen «Russland» (tidl. «Prosjektsamarbeidet med Russland») gjennom treårige avtaler for perioden 2022–2024 via Klima- og miljødepartementet. Utenriksdepartementet er godt fornøyd med arbeidet til organisasjonene så langt under avtalene og verdsetter den kompetansen og erfaringen organisasjonene har bygget opp.
Etter koronapandemien og oppstarten av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har betydelige ubrukte midler blitt akkumulert, samtidig som de regulære bevilgningene til tilskuddsordningen Russland har blitt kraftig redusert. Framtidig støttenivå til ordningen vil avhenge av Stortingets budsjettvedtak for 2025. Inntil dette er avklart har vi valgt å prioritere allerede inngåtte avtaler slik at støtten til disse kan opprettholdes ut avtaleperioden så lenge det er mulig. Utenriksdepartementet har i denne situasjonen ønsket å gi organisasjonene et forvarsel og en anbefaling om å ta høyde for at avtalene ikke fornyes neste år.
For tilskudd til miljøvernorganisasjonene over atomhandlingsplanen er det ikke planlagt reduksjoner.
Jeg er for øvrig helt enig i at frivillige organisasjoner i Russland er under sterkt press og at vi trenger å opprettholde norske kompetansemiljøer om Russland.
Innretningen av framtidige støtteordninger må imidlertid også vurderes opp mot endringene i forutsetningene for samarbeidet, i hvilken grad det er mulig å oppnå resultater, og eventuell risiko samarbeidspartnere kan utsettes for. Framtidige støtteordninger og tildelinger vil som nevnt også være avhengig av Stortingets budsjettvedtak.