Er Sjøfartsdirektoratets regelverk tilpasset autonom drift av mindre, elektriske passasjerfartøyer (maks 24 meter og maks 12 passasjerer) i skjermede farvann, og hvis ikke, når kan et slikt regelverk være på plass?

Er Sjøfartsdirektoratets regelverk tilpasset autonom drift av mindre, elektriske passasjerfartøyer (maks 24 meter og maks 12 passasjerer) i skjermede farvann, og hvis ikke, når kan et slikt regelverk være på plass?

Mye tyder på at det er et betydelig marked for kort sjøtransport av personer med utslippsfrie (elektriske) båter der båtene går ubemannet (autonomt). Å kunne seile ubemannet er absolutt nødvendig for å få økonomi i slik drift.
Det kan se ut til at det er gjort en god jobb med forskrift for mindre fartøyer, under 24 meter med maks 12 passasjerer, men det er tilsynelatende ingen sammenheng for denne fartøystypen inn i «føringer» for ubemannet eller delvis ubemannet drift.
Med andre ord mangler det føringer for autonomi for båter under 24 meter med maks 12 passasjerer.

Norge er verdensledende når det gjelder utvikling av ny teknologi i maritim næring, og næringslivet har sterkt fokus på digitalisering og automatisering. Sjøfartsdirektoratet skal legge til rette for nye klima- og miljøvennlige løsninger samtidig som det høye sikkerhetsnivået opprettholdes.
For prosjekter hvor det utvikles skip som skal være autonome og/eller ubemannede, benytter Sjøfartsdirektoratet FNs sjøfartsorganisasjon (IMOs) retningslinjer for alternativ design samt rundskriv RSV 12-2020 i saksbehandlingen. Prosessen er risikobasert, og skal sikre at autonome skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Dette betyr at alle nye risikomomenter som tilføres ved innføring av ny teknologi eller reduksjon av mannskap, må identifiseres og håndteres. En slik prosess er krevende, men også nødvendig for å sikre trygg drift av slike fartøy. Det er prosjektet/reder som er ansvarlig for å bevise likeverdig sikkerhet.
I IMO arbeides det med nye regler knyttet til autonome skip. Norge deltar aktivt i arbeidet, og i første omgang skal det utarbeides en ikke-bindende kode som vil gjelde for lasteskip. Grunnen til at det startes med lasteskip er at det er andre hensyn som gjør seg gjeldende på passasjerskip.
Ubemannet drift av skip med passasjerer om bord vil være mer utfordrende. Mannskapet har en viktig funksjon når det kommer til å ivareta passasjersikkerheten. Dette gjør seg særlig gjeldende dersom det skulle oppstå en hendelse. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan finnes andre løsninger enn å ha sikkerhetspersonell om bord, men det vil kreve at det er en tydelig plan for håndtering av passasjerer dersom det oppstår en uønsket hendelse med et slikt fartøy.
Sjøfartsdirektoratet anser ikke at regelverket stenger for ovennevnte passasjertransport med få personer over mindre strekninger i byer, typisk med elektrisk drift. Dette må imidlertid vurderes i konkrete saker, og krever at løsningen tilsvarer sikkerhetsnivået på konvensjonelle skip. Per i dag har imidlertid ingen av prosjektene i Norge med målsetting om autonom og/eller ubemannet passasjerfrakt kommet til et punkt som kan anses som tilfredsstillende sikkerhetsmessig, og da spesielt knyttet til alternativer rundt passasjerhåndtering.