Mener statsråden det er en betryggende at en stor del av det norske totalforsvaret er basert på russiske og kinesiske kapteiner som styrer flere skip tilknyttet den norske handelsflåten, og hvilke …

Mener statsråden det er en betryggende at en stor del av det norske totalforsvaret er basert på russiske og kinesiske kapteiner som styrer flere skip tilknyttet den norske handelsflåten, og hvilke sikkerhetsfaglige vurderinger har Forsvarsdepartementet bidratt med når det gjelder dispensasjonsvedtakene?

I Aftenposten 28. mai fremkommer det at flere russiske og kinesiske kapteiner styrer norske skip som utgjør en stor andel av den norske handelsflåten, og dermed det norske totalforsvaret. Selv om hovedregelen er at kapteinen skal være norsk, er det mulig å få innvilget dispensasjon for utenlandske kapteiner. Disse reglene er etter hva jeg er kjent med verken endret eller strammet inn siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Dermed går ca. en fjerdedel av tillatelsene til utenlandske kapteiner, hvorav en tredjedel av disse kommer fra Russland eller Kina – land som står for de alvorligste sikkerhetstruslene mot Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) peker på risikoen ved å ansette folk fra autoritære stater i privat og offentlig virksomhet, og er bekymret for at fremmed etterretning kan rekruttere folk i norske virksomheter. Dette har man sett i andre vestlige land der russiske etterretningstjenester har rekruttert personell til oppdrag som sabotasjoperasjoner. Kapteinsrollen er også spesielt viktig, og mange av fartøyene som Norge disponerer vil være høyt etterspurt av Nato i en potensiell krig.
I tillegg har regjeringen gjort generelle innstramminger, gjeldende fra 29. mai i år, når det gjelder russiske borgeres adgang til Norge, basert på ivaretakelse av Norges utenrikspolitiske interesser og som en reaksjon mot Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Disse interessene er tilsynelatende ikke vektlagt betydning når det gjelder adgang til å ha russiske eller kinesiske kapteiner på norske skip.

Etterretnings- og sikkerhetstjenestene gjør fortløpende vurderinger av trussel- og risikosituasjonen i Norge og mot norske interesser. Departementet har på grunnlag av disse vurderingene så langt ikke funnet det nødvendig å endre dispensasjonspraksisen. I lys av den nye sikkerhetssituasjon vil jeg likevel se nærmere på dispensasjonspraksisen i et totalberedskapsperspektiv, og ved behov gjøre nødvendige endringer. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Norsk skipsfartsberedskap har lange tradisjoner som en strategisk viktig beredskapsressurs for norske myndigheter og våre allierte, og utgjør en del av totalforsvaret. I en alvorlig krise eller krig kan det være behov for å skaffe til veie skip fra den norske handelsflåten for å understøtte konkrete behov fra norske myndigheter eller allierte. I slike situasjoner vil primært kommersielle avtaler bli benyttet, og myndighetene vil vurdere konkret, gitt situasjonen, hvilke skip som skal benyttes og hvem som skal utgjøre mannskapet om bord. Nærings- og fiskeridepartementet har i ytterste konsekvens hjemmel til å rekvirere skip dersom kommersielle avtaler ikke er mulig.