Hvorfor fremmes endringer i domstolstruktur med få setninger og uten høring i revidert budsjett 2024 og ikke som en egen sak til Stortinget, på lik linje med lovfesting av rettsstedene?

Hvorfor fremmes endringer i domstolstruktur med få setninger og uten høring i revidert budsjett 2024 og ikke som en egen sak til Stortinget, på lik linje med lovfesting av rettsstedene?

Regjeringen vil sende på høring et forslag om å lovfeste alle rettsstedene slik at fremtidige endringer i domstolstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.

Gjennom Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 er forslagene til strukturendringer fremlagt på alminnelig måte i tråd med domstolloven § 22 og langvarig praksis. Regjeringens formål med å sende på høring et forslag om å lovfeste rettsstedene er nettopp å sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring i fremtiden, gjennom lovvedtak fremfor foreleggelser.
Forslagene til endringer i domstolstrukturen bygger på høringen som ble gjennomført våren 2022, og det er derfor ikke riktig at forslagene fremmes uten høring. Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1492, 1545, 1631, 1759, 1832 og 2196 fra forrige sesjon (2022–2023) samt nr. 42 og 1983 fra inneværende sesjon.