Hvilke EU-direktiver/rettsakter har regjeringen jobbet for å få politiske tilpasninger i siden regjeringen tiltrådte i 2021, hvilke gjennomslag har regjeringen fått, hvilke tilpasningsønsker har EU avslått og hvordan er avslagene begrunnet?

Hvilke EU-direktiver/rettsakter har regjeringen jobbet for å få politiske tilpasninger i siden regjeringen tiltrådte i 2021, hvilke gjennomslag har regjeringen fått, hvilke tilpasningsønsker har EU avslått og hvordan er avslagene begrunnet?

Det bes om en fullstendig oversikt fra september 2021 og frem til i dag.
Norge kan påvirke utformingen av EØS-retten gjennom å be om tilpasninger i det EU-rettslige regelverket når dette innlemmes i EØS-avtalen. Ifølge den nye EØS-utredningen NOU 2024: 7 fremstår muligheten for å få gjennomslag for tilpasninger og unntak begrunnet i særnorske hensyn som svært begrenset, men at det er eksempler på at dette er mulig å få til. I utredningen står det videre at «vi [har] forsøkt å innhente en oversikt over hvilke særregler og unntak Norge har fått gjennomslag for de siste ti årene. Det har vist seg å være en krevende øvelse. Verken Utenriksdepartementet, Norges delegasjon til EU eller EFTA-sekretariatet har en slik oversikt.» Det er noe overraskende at det ikke ser ut til å ha vært mulig å fremskaffe en slik oversikt, da dette dreier seg om å ivareta norske interesser i vårt mest omfattende internasjonale samarbeid. Jeg ber derfor utenriksministeren om å en oversikt så langt det er mulig.

EØS-relevant regelverk som skal innlemmes i EØS-avtalen er gjenstand for en grundig prosess nasjonalt.
Ansvaret for dette ligger hos det enkelte fagdepartement. De sørger for at sakene forberedes, at berørte parter høres, at norske posisjoner utformes og fremmes, og at beslutninger fattes i EØS-organene og gjennomføres nasjonalt.
Norsk forvaltning er med når nytt EØS-relevant regelverk planlegges og identifisere og vurderer norske interesser så tidlig som mulig. I denne prosessen vurderes også de tilpasninger som må gjøres. Det gjøres tilpasninger til alt EØS-relevant regelverk som skal innlemmes i EØS-avtalen. Disse tilpasningene hensyntar EØS-avtalens formål, struktur og virkeområde samt tekniske, rettslige og materielle forhold som er nødvendig for at regelverket skal kunne anvendes i Norge.
Ettersom alt regelverk tilpasses samles ikke dette i en egen oversikt, men kan gjenfinnes ved søk på det enkelte regelverk i EFTAs database EEA-Lex som gir en over oversikt over alle EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen. I tillegg informeres Stortinget jevnlig om alt regelverk som skal innlemmes i såkalt «kommentert liste» i forkant av hvert møte i Stortingets Europautvalg.
Alle beslutninger som fattes i EØS-komiteen oversendes Stortinget i etterkant av vedtak i en samlet oversikt med lenke til hver enkelt rettsakt. Man kan finne de tilpasninger som er gjort ved å sammenligne den publiserte beslutningen med EUs originalversjon.