Ikke siden sist Arbeiderpartiet styrte, har så mange pasienter ventet så lenge på å få sykehusbehandling. Nå står mer enn 250 000 mennesker i helsekø, og det er 250 000 mennesker som lever med …

Ikke siden sist Arbeiderpartiet styrte, har så mange pasienter ventet så lenge på å få sykehusbehandling. Nå står mer enn 250 000 mennesker i helsekø, og det er 250 000 mennesker som lever med utrygghet, usikkerhet, smerter, dårlig livskvalitet og begrensninger i livet, fordi de trenger helt nødvendig helsehjelp.

Regjeringens styring av sykehussektoren har vært preget av svake budsjetter og stor økonomisk usikkerhet. I 2022 fikk ikke sykehusene kompensert for lønns- og prisvekst. I 2023 avklarte ikke regjeringen sykehusøkonomien før i revidert budsjett. Resultatet er at sykehus går med underskudd, legger ned behandlingstilbud og sier opp samarbeidsavtaler med private. Kontrasten er stor til Solberg-regjeringens sterke styring av sykehusene som fikk ventetiden for pasientene ned, og hvor sykehusene gikk med overskudd, noe som ga nødvendig egenkapital til en historisk satsing på nye sykehusbygg og viktige investeringer.

I revidert budsjett og gjennom det lanserte ventetidsløftet vil regjeringen nå forsøke å rette opp feilene de har gjort. For all del, det er ingenting vi ønsker mer enn at alle gode krefter skal få bidra til at vi ser at den dramatiske utviklingen under denne regjeringen, med lange ventetider, snur. Utfordringen er at vi har en regjering som styrer sykehusene som en vinglete trailersjåfør på E6. Først svinger man kraftig til venstre, og så svinger man brått til høyre. Det er ikke trygg og stødig styring vi er vitne til.

Med Arbeiderpartiet har ventetidene økt med to uker på to år, basert på ventetidsløftet og det ettårige særskilte tilskuddet til sykehusene. Hva er helseministerens mål for hvor mange dager pasienter gjennomsnittlig skal vente om ett år, altså 1. juli 2025?