Jeg vil gjerne stille spørsmål til høyere utdanningsministeren vår. Om en måneds tid skal veldig mange kommende studenter vurdere om de skal, og om de kan, takke ja til en studieplass. Det heier vi …

Jeg vil gjerne stille spørsmål til høyere utdanningsministeren vår.

Om en måneds tid skal veldig mange kommende studenter vurdere om de skal, og om de kan, takke ja til en studieplass. Det heier vi selvfølgelig på at alle gjør. Veldig mange av de store studiestedene står høyt på manges ønskeliste. De kommende studentene er allerede godt i gang med å planlegge alt det praktiske for å bli en student, og øverst på listen over gjøremål står ofte det å skaffe seg et sted å bo. Vi vet at boligjakten er beintøff, og det er selvfølgelig veldig vanskelig for dem som ikke har foreldre som rett og slett bare kan kjøpe en leilighet til den håpefulle unge student.

I fjor så vi en tilnærmet krise, da nesten 16 000 studenter rundt om i landet sto uten bolig rett før studiestart. Nødløsningene ble den gangen at mange omgjorde både lesesaler og gymsaler til sovesaler, og mange måtte også bo på tilfeldige sofaer rundt omkring. Det kan rett og slett skremme en del studenter fra å komme i gang med studier, som i seg selv er en krevende øvelse, og mange vil kanskje også velge bort det studiestedet og den studieretningen som de både evner og ønsker seg aller, aller mest.

Hvordan jobber statsråden for å forhindre at vi ser de samme kaotiske tilstandene i august, hvor tusenvis av studenter står uten bolig?