Om målet med regjeringens klimapolitikk er å få ned klimagassutslippene, hvorfor prioriteres ikke områder i anleggssektoren som ville gitt de største utslippskuttene og burde ikke dette gjenspeiles i krav som utformes for bransjen?

Om målet med regjeringens klimapolitikk er å få ned klimagassutslippene, hvorfor prioriteres ikke områder i anleggssektoren som ville gitt de største utslippskuttene og burde ikke dette gjenspeiles i krav som utformes for bransjen?

Basert på analyser gjort av Statens vegvesen anslås det at i gjennomsnitt mellom 70-80 % av de totale utslippene fra utbygging av veianlegg er indirekte utslipp. De resterende 20-30 % er direkte utslipp. Direkte utslipp i anleggsbransjen er utslipp fra maskinene. Likevel er det offentlige kun opptatt av å stille krav om bruk av el-maskiner i offentlige prosjekter. Det oppleves som i strid med målet når 70-80 pst. av utslippene ikke prioriteres.
DFØ sin veileder for klima- og miljøkriterier snakker kun om direkte utslipp fra maskiner og lastebiler, også når kriteriet handler om ombruk av masser, der man ikke tenker over indirekte utslipp i hele kjeden. Det betyr at offentlige byggherrer kun kommer med krav og tiltak på de utslipp som er minst og som er svært dyre å gjennomføre.
En el-maskin koster tre ganger prisen av en konvensjonell maskin.

Det framgår av begrunnelsen for spørsmålet at representanten er opptatt av de indirekte utslippene fra utbygging av veianlegg. Offentlige myndigheter og offentligrettslige organer er gjennom lov om offentlige anskaffelser forpliktet til å innrette sin anskaffelsespraksis slik at de bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Denne bestemmelsen har et helt klart livssyklusperspektiv. Ved å stille klimakrav i sine anskaffelser bidrar transportvirksomhetene til å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp. Det er også viktig å være klar over at de som leverer innsatsvarer som brukes i forbindelse med utbygging av samferdselsanlegg som hovedregel vil være underlagt EUs kvoteplikt eller andre klimavirkemidler, og ha insentiver til å redusere sine utslipp av den grunn. Kvotesystemet og eventuelle andre virkemidler vil i tillegg øke kostnadene ved samferdselsprosjektene, og gi insentiver til å velge prosjekter og gjennomføringsmodeller som gir lave utslipp.
I tillegg til markedsbaserte virkemidler som kvoter og avgifter, og krav til offentlige anskaffelser, etablerte regjeringen i 2022 en tilskuddsordning for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren. Mange pilotprosjekter er godt i gang og regjeringen vil videreføre ordningen ut 2027. Regjeringen vil også vurdere om det kan settes mål eller stilles krav til anleggsplassene. En slik vurdering vil foretas i forbindelse med at regjeringen også vil utrede et forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035 i tråd med varslet politikk i regjeringens klimastatus og -plan 2024 og Nasjonal transportplan 2025-2036.