Hva vil proveny- og fordelingsvirkningen være av følgende helhetlige skatteendring; trygdeavgift ilegges fra første krone med et bunnfradrag på 70 000 kroner, minstefradraget avvikles, og provenyet …

Hva vil proveny- og fordelingsvirkningen være av følgende helhetlige skatteendring; trygdeavgift ilegges fra første krone med et bunnfradrag på 70 000 kroner, minstefradraget avvikles, og provenyet nyttes til økt personfradrag, trinn 1 og 2 i trinnskatten fjernes, og gjenværende trinn nedjusteres med 3 prosentenheter, skattesatsen for alminnelig inntekt for personer økes til 25 prosent?

Departementet kan legge til grunn for beregningene at endringen gjennomføres ved den ordinære behandlingen av statsbudsjettet. Departementet må gjerne også knytte noen kommentarer til hvordan forslaget vil virke på arbeidstilbudet og hvilke dynamiske effekter som kan forventes.

De foreslåtte skatteendringene fra stortingsrepresentant Helge Orten ville medført et beregnet provenytap på rundt 22,1 mrd. kroner sammenlignet med de vedtatte skattereglene for 2024. Tabell 1 viser fordelingsvirkninger av skatteendringene.


Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av foreslåtte skatteendringer. Alle bosatte personer 17 år og eldre. Sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2024. Negative tall er skattelettelse.
Bruttoinntekt¹ inkl. skattefrie ytelser Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner2 Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent
0–100 000 kr 325 800 1 200 3,4 -200 -0,5
100 000–200 000 kr 214 700 7 600 4,9 -4 000 -2,6
200 000–250 000 kr 141 400 14 600 6,5 -4 200 -1,9
250 000–300 000 kr 228 700 19 600 7,1 -3 000 -1,1
300 000–350 000 kr 264 200 36 200 11,2 -4 000 -1,3
350 000–400 000 kr 308 900 55 200 14,7 -4 800 -1,3
400 000–450 000 kr 288 900 71 400 16,8 -5 400 -1,3
450 000–500 000 kr 286 700 88 000 18,5 -5 800 -1,2
500 000–550 000 kr 291 600 104 200 19,8 -6 400 -1,2
550 000–600 000 kr 272 600 119 400 20,8 -7 200 -1,2
600 000–700 000 kr 505 900 141 800 21,9 -8 200 -1,2
700 000–800 000 kr 404 200 176 000 23,6 -8 800 -1,2
800 000–1 000 000 kr 458 200 231 200 26,1 -9 200 -1,0
1 000 000–2 000 000 kr 491 500 407 400 31,4 -8 000 -0,6
2 000 000–3 000 000 kr 53 300 876 400 36,9 6 600 0,3
3 000 000 kr og over 32 600 2 737 000 41,7 158 200 2,4
I alt 4 569 300 159 600 24,9 -4 800 -0,8
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
2 Skatteendringer er rundet av til nærmeste 200 kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2021. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2024. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Representanten har bedt om å få vurdert virkningene av å innføre trygdeavgift fra første krone med et bunnfradrag på 70 000 kroner. Det er antatt at bunnfradraget gis i inntektsgrunnlaget til trygdeavgiften. I dag er det tre ulike skattesatser i trygdeavgiften, for hhv. personinntekt næring, inntekt fra lønn og trygd, og pensjonsinntekt. I beregningen er bunnfradraget fordelt proporsjonalt med inntektskildens størrelse. Det vil si at en skattyter som har halvparten av inntekten sin fra pensjon og halvparten fra lønn, vil få 35 000 kroner i fradrag i begge grunnlagene.

Skatteendringene fører til lavere samlet skatt for de fleste unntatt helt i toppen av fordelingen. Den gjennomsnittlige skatten blir med forslaget rundt 4 800 kroner lavere. Relativt er det de med de laveste inntektene som får de største skattelettelsene. Helt øverst i fordelingen fører skatteendringene til en skatteskjerpelse. Dette henger sammen med at maksimal marginalskatt på utbytte øker fra 51,5 pst. til 55,5 pst. som følge av skatteendringene. Utbytter er konsentrert i toppen av inntektsfordelingen. I tillegg øker skatten på andre kapitalinntekter fra 22 til 25 pst. Det innebærer også at verdien av fradrag for gjeldsrenter mv. øker tilsvarende.

Å erstatte dagens regler for betaling av trygdeavgift med et bunnfradrag kommer alle med høyere lønnsinntekt enn rundt 70 000 kroner til gode. Å avvikle minstefradraget, og samtidig øke personfradraget provenynøytralt, kommer skattytere med de laveste inntektene til gode. Dette er fordi minstefradraget fases inn gradvis med inntekten, mens personfradraget er et fast beløp uavhengig av inntekten. I 2024 må man ha en inntekt over 227 000 kroner for å utnytte minstefradraget fullt ut. Til sammenligning blir personfradraget på 187 500 kroner med den foreslåtte skatteendringen.

Departementet gjør oppmerksom på at minstefradraget i dag skal være et fradrag for «kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt», se skatteloven § 6-30 (1). Skattyter kan i stedet velge å dokumentere faktiske kostnader som faller inn under definisjonen. Om minstefradraget fjernes, må en vurdere hvordan denne adgangen skulle håndteres, herunder administrative konsekvenser. Beregningene tar derfor ikke hensyn til hvordan omleggingen ville påvirket bruken av fradrag for dokumenterte kostnader.

For en person med bare lønnsinntekt og standardfradrag vil forslaget senke marginalskatten med ett prosentpoeng i dagens trinn 2 i trinnskatten, det vil si for personinntekt mellom 292 850 kroner og 670 000 kroner. I dette intervallet befinner svært mange skattytere seg, se tabell 1. Over tid vil deler av provenytapet fra en lavere skattesats bli motvirket av et høyere arbeidstilbud blant disse skattyterne. Tidligere anslag fra Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Arbeid viser at redusert skattesats i trinn 2 har en anslått selvfinansieringsgrad på 4 pst. Det vil si at fire prosent av det direkte provenytapet av skatteendringen blir motvirket av økte skatteinntekter over tid. For høyere lønnsinntekter er marginalskattene uendret. Den totale effekten på arbeidstilbudet er usikker, og gode anslag krever grundige analyser som ikke er gjennomført.

Beregningene i tabell 1 viser bare provenyvirkningen av å øke skattesatsen på alminnelig inntekt for personer, ikke selskaper. Det norske inntektsskattesystemet har fra 1992 vært basert på at alle skattepliktige inntekter skal inngå i ett felles inntektsgrunnlag med samme skattesats (alminnelig inntekt). Den foreslåtte endringen vil skape tilpasningsmuligheter som kan ha store konsekvenser. Økt skatt på alminnelig inntekt kun for personer vil forskjellsbehandle organisasjonsformer, ettersom det vil omfatte personlig næringsdrivende, men ikke etterskuddspliktige selskaper. Det vil for eksempel gjøre det lønnsomt å ta opp lån privat for deretter å skyte det inn i selskapet.