Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1898 · 2023-2024

Synes regjeringen på generelt grunnlag at personer som har fått beskyttelse i Norge, men aktivt støtter regimet de hevder de har flyktet fra bør beholde oppholdstillatelsen i Norge?

Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 27. april 2024. Svaret kom 2. mai 2024.

Fra
Erlend Wiborg (FrP)
Til
Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
Datert
27. april 2024
Besvart
2. mai 2024

Spørsmål

Synes regjeringen på generelt grunnlag at personer som har fått beskyttelse i Norge, men aktivt støtter regimet de hevder de har flyktet fra bør beholde oppholdstillatelsen i Norge?

Begrunnelse

Vi har over tid sett at flere som har fått beskyttelse og opphold i Norge fra det Eritreiske regimet aktivt støtter det samme regimet gjennom demonstrasjoner, innkreving av diasporaskatt og generelt undertrykker reelle motstandere av regimet. Fremskrittspartiet mener at personer som støtter og bistår regimet de har flyktet fra åpenbart ikke har rett på beskyttelse og opphold i Norge.

Svar

Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 2. mai 2024

Nei. Når noen søker beskyttelse (asyl) i Norge, forutsettes det at søkeren gir sannferdige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov. Utlendingsmyndighetene legger mye arbeid i å ettergå asylsøkerens historie, samtidig som deres mulighet til å avdekke juks på vedtakstidspunktet er noe begrenset, bl.a. når det gjelder å verifisere opplysninger i f.eks. Eritrea. Derfor har vi også lov- og forskriftsbestemmelser samt utfyllende instrukser som åpner for å trekke tillatelsen tilbake dersom det først i ettertid avdekkes at oppholdstillatelse og asyl er gitt på uriktig grunnlag.
Jeg er opptatt av at utlendingsmyndighetene skal avdekke misbruk og reagere med tilbakekall når oppholdstillatelser er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Asyljuks skal slås ned på. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til asylinstituttet og utlendingsforvaltningen. Tilbakekallssakene byr imidlertid på vanskelige bevisspørsmål og krevende avveininger. Det er utlendingsmyndighetene som har bevisbyrden for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt. Beviskravene gjør at vilkårene for tilbakekall ofte ikke vil være oppfylt, selv om det er foreligger relativt klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig grunnlag.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.