Når kan Stortinget forvente å få svar på om og på hvilke måter Norge direkte eller indirekte medvirker til et mulig folkemord i Gaza, og hva norske myndigheter vil foreta seg for å oppfylle sine forpliktelser som tredjestat, etter FNs konvensjon om folkemord?

Når kan Stortinget forvente å få svar på om og på hvilke måter Norge direkte eller indirekte medvirker til et mulig folkemord i Gaza, og hva norske myndigheter vil foreta seg for å oppfylle sine forpliktelser som tredjestat, etter FNs konvensjon om folkemord?

Norge, og alle andre statsparter til folkemordkonvensjonen er forpliktet til å forhindre og straffe folkemord. Dette følger av folkemordkonvensjonen artikkel 1. Det følger av artikkel 3 at også medvirkning skal være straffbart, og direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord.
Sør-Afrika reiste 29. desember 2023 sak ved Den internasjonale domstol (ICJ) mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen. Sør-Afrika bad også ICJ utstede en midlertidig forføyning for å få slutt på krigshandlingene. Domstolen avsa 26. januar 2024 en første kjennelse i saken. Domstolen sier i denne at det er en risiko for krenkelse av rettighetene etter folkemordkonvensjonen, og pålegger Israel en rekke begrensninger og forpliktelser for deres krigføring i Gaza. Disse forpliktelsene ble senere utvidet ved en ny kjennelse 28. mars. Domstolen har imidlertid ennå ikke realitetsbehandlet saken eller tatt stilling til om det er begått folkemord Gaza.
I lys av de to kjennelsene om midlertidige tiltak, og for å være på den helt sikre siden, foretar UD en vurdering av hva forpliktelsen til å forhindre folkemord innebærer for statsparter som ikke selv er beskyldt for å delta aktivt i folkemordet, såkalte tredjeparter. UD vil offentliggjøre konklusjonen av disse vurderingene snarlig.