Mener statsråden det er en sammenheng mellom antall innvandrere i et område og muligheten til god integrering og hvor går eventuelt grensen?

Mener statsråden det er en sammenheng mellom antall innvandrere i et område og muligheten til god integrering og hvor går eventuelt grensen?

Fremskrittspartiet mener at hvis andelen innvandrere i en kommune, bydel eller område er for høy vil det redusere mulighetene for å få til god integrering. Det kan da skape parallellsamfunn. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å ha maksimale grenser på hvor stor innvandrerandel det skal være i en kommune eller bydel.

Regjeringen er opptatt av å forhindre segregering og å ta hele landet i bruk når kommunene skal bosette flyktninger. Bosettingen skal skje styrt, spredt, raskt og treffsikkert. Bosettingspolitikken har bidratt til at flyktninger er bosatt mindre sentralt enn befolkningen for øvrig. Også fem år etter bosetting bor de klart fleste i kommunen der de først ble bosatt. Utgangspunktet for politikken har over tid vært at bosetting i områder med høy konsentrasjon av innvandrere bør unngås.
I de opprinnelige anmodningskriteriene for 2022, før Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ble det i tråd med dette lagt opp til å unngå bosetting i områder hvor andelen innvandrere var på over 30 prosent. På grunn av ekstraordinært høye ankomster av flyktninger og fordrevne etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, har det blitt lagt mindre vekt på dette kriteriet de siste årene. Regjeringen oppfordrer likevel kommunene til å unngå bosetting av flyktninger i områder med store levekårsutfordringer.
Det er ingen entydig sammenheng mellom antall innvandrere i et område og muligheter for god integrering. Om lag halvparten av innvandrerne til Norge kommer fra nordiske eller andre europeiske land, mens en tredel kommer fra Asia og en tidel fra Afrika. De fleste har kommet som arbeidsinnvandrere eller familieinnvandrere.
Innvandrere er overrepresentert i levekårsutsatte byområder. Befolkningen i disse områdene har lavere inntekt enn gjennomsnittet, dårligere helse og norskferdigheter, flere står utenfor arbeidslivet, det er høyere frafall i videregående skole, flere barnevernstilfeller og overrepresentasjon av noen former for kriminalitet. Det er en stor utfordring for samfunnet og for dem som bor der. Regjeringen har klare ambisjoner om å redusere antallet som lever i vedvarende lavinntekt, blant annet ved å styrke fellesskapsarenaer som barnehage og skole.
I Meld. St. 17 (2023–2024) gjennomgår regjeringen integreringspolitikken og varsler at flere flyktninger skal raskere komme over i enten arbeid eller utdanning etter bosetting. Innvandrere som kommer til Norge, skal møte et samfunn som stiller krav og stiller opp, uansett hvor de først bosetter seg.
Regjeringen mener at arbeid er den viktigste nøkkelen til god integrering. Målet er at de som får lovlig opphold, skal raskt i jobb og få en stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Innvandrere må få informasjon, og de som trenger det, må få mulighet til nødvendig opplæring og kompetanseheving. Samtidig skal vi stille krav og ha de samme forventningene til alle som bor i Norge, om å delta og bidra til fellesskapet.