EØS-utvalget konkluderer med at det må tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, og at ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer. De påpeker …

EØS-utvalget konkluderer med at det må tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, og at ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer. De påpeker videre at nasjonale ekspertene bør inngå i en mer langsiktig plan for å styrke EØS-kompetansen i relevante departementer.
Hvordan vil regjeringen sikre at Norge fr flere nasjonale eksperter i kommisjonen, og vil regjeringen utvide ordningen til å gjelde flere sektorer?

Gjennom EØS-avtalen og ulike bilaterale ordninger har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i EU-institusjonene. De fleste er tilknyttet Europakommisjonen, men noen er også tilknyttet EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EUs byråer.
Formålet med ordningen med nasjonale eksperter er todelt. For det første gir den Norge både mulighet for faglig medvirkning i utvikling av EU-regelverk av viktighet for Norge, og økt EU-kompetanse i norsk forvaltning. For det andre gir den EUs institusjoner tilgang på ekspertise og arbeidskraft. I tillegg bidrar ordningen til nettverksbygging og kontakt mellom Norge og EUs institusjoner.
Jeg mener ordningen med nasjonale eksperter i EUs institusjoner er både nyttig og viktig ved at den både gir kunnskap om og uformell påvirkning av EUs politikkutforming. Dessuten tilrettelegger den for nyttige nettverk og tilbakefører viktig kompetanse til norsk forvaltning.
Mulighetene ordningen gir må utnyttes godt. Samtidig er ordningen ressurskrevende. Vi har i dag rundt 35 nasjonale eksperter i EUs institusjoner. Det vil være naturlig å vurdere hvorvidt det er formålstjenlig å øke antallet. I den forbindelse må det legges en strategisk og helhetlig plan for bruk av ordningen, både når det gjelder rekruttering og hvilke sektorer og politikkområder som bør prioriteres.
Jeg har merket meg utvalgets tilrådning om nasjonale eksperter, og regjeringen vil vurdere både den og rapportens øvrige tilrådninger nøye. Det er imidlertid nødvendig å se alle tilrådninger i sammenheng. Noen er det allerede igangsatt prosesser på. Rapporten skal nå sendes på alminnelig høring, og ytterligere tilrådninger vil følges opp når høringen er avsluttet.