Hva mener helseministeren om at mødre presses til å reise tidlig hjem fra sykehusene etter fødsel?

Hva mener helseministeren om at mødre presses til å reise tidlig hjem fra sykehusene etter fødsel?

Denne uken kunne vi lese på NRK.no at 8 av 10 ikke vil reis hjem tidlig etter fødsel, det vil si innen 24 timer. Det å føde et barn er en stor påkjenning for kroppen og mange ønsker lengre opphold av ulike grunner. Antall liggedøgn er kraftig redusert siden år 2000. I artikkelen fremkommer det at Sanitetsforeningen og Barselsopprøret mener mødre i dag presses ut av sykehusene. Det er en problemstilling som absolutt bør tas på alvor.
- https://www.nrk.no/rogaland/nybakte-modre-foler-de-_presses_-hjem-fra-sykehus-_-over-80-prosent-vil-ikke-reise-hjem-tidlig-1.16802481

Barselomsorgen er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det omfatter sykehus, helsestasjon, fastlege og eventuelt andre helse- og sosialfaglige tjenester. Grunnlaget for en god barseltid, legges allerede i svangerskapet med kontinuitet i oppfølgingen og tidlig avdekking og avklaring av behov. Det er bra at Stavanger universitetssykehus (SUS) har innhentet et kunnskapsgrunnlag som de kan bruke for å videreutvikle barselomsorgen og samarbeidet med kommunene, jf. NRKs nyhetssak som det er henvist til i begrunnelsen. 700 gravide og nybakte mødre har svart på SUS’ spørreundersøkelse om hvilket helsetilbud familier trenger dersom de er friske og selv velger å reise tidlig hjem. Jeg mener det er å ta problemstillinger rundt tidlig hjemreise på alvor.
Det er riktig at gjennomsnittlig liggetid etter fødsel er redusert siden 2020, men fra 2012 og fram til i dag har den gjennomsnittlige liggetiden vært stabil. Tall fra medisinsk fødselsregister viser at gjennomsnittlig liggetid var 2,8 dager i 2012 og 2,7 dager i 2022. Under koronapandemien var liggetiden 2,6 dager. I Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for barselomsorgen er det anbefalt at sykehusopphold tilpasses kvinnen og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Jeg forventer at sykehusene følger de faglige anbefalingene.
Regjeringen ønsker en god og sammenhengende barselomsorg, og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer vi flere grep som skal bidra til det. Vi har gitt helseregionene i oppdrag å etablere rutiner for at mor kan henvende seg til barselavdelingen uten henvisning, den første uken etter utskriving. Vi har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vi løfter også fram kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid som en gruppe som helsefellesskapene skal prioritere i planlegging og utviklingen av tjenestene – for eksempel kan det være et særlig behov for samarbeid om kompetanse og personell.
Avslutningsvis vil jeg nevne at Helsedirektoratet skal gjennomføre en undersøkelse om erfaringer i svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen som kan gi verdifull kunnskap til sykehus og kommuner om behov for forbedring i tjenestetilbudet.