Kan statsråden være behjelpelig med å fremskaffe opplysninger om hvilke museer, som ikke er konsolidert, som mottar driftsstøtte over statsbudsjettet og utviklingen av støtten de siste fem årene og hvilke museer som eventuelt har falt ut av den samme listen i perioden?

Kan statsråden være behjelpelig med å fremskaffe opplysninger om hvilke museer, som ikke er konsolidert, som mottar driftsstøtte over statsbudsjettet og utviklingen av støtten de siste fem årene og hvilke museer som eventuelt har falt ut av den samme listen i perioden?

For en del år siden var det et overordnet mål at de fleste museer rundt om i landet burde bli en del av et konsolidert museum. For mange har dette ført til en mer positiv utvikling enn de ellers ville hatt. Samtidig ser vi at det enkelte steder har skap utfordringer og at museer velger å gå til bake til en organisering hvor man står utenfor konsolideringen. I dette bildet er det av interesse å se hvordan utviklingen i den statlige finansiering av sektoren har vært.

Som følge av museumsreformen på 2000-tallet ble det gjennomført omfattende konsolideringsprosesser landet rundt. Målet med reformen har vært å profesjonalisere museumsdriften og styrke fagmiljøene gjennom omstrukturering av museumssektoren fra små enheter til større bærekraftige museumsinstitusjoner. Det nasjonale museumsnettverket er et resultat av denne reformen. Antall museer med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet har gått ned fra om lag 350 selvstendige museumsenheter i 2001 til 61 museer i 2024 som inngår i Det nasjonale museumsnettverket, jf. oversikt over disse i Prop. 1 S (2023-2024) for Kultur- og likestillingsdepartementet under kap. 328, post 70.
Slik representanten påpeker i begrunnelsen for sitt spørsmål har museumsreformen ført til en mer positiv utvikling for mange museer enn de ellers ville hatt. Tallene tilsier at mye har vært bra med museumsreformen, men vi trenger mer kunnskap om museenes faglige og organisatoriske utvikling etter 20 år med museumsreformen. Derfor nedsatte vi en arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag til metode for faglige kvalitative vurderinger av alle museene i det nasjonale museumsnettverket. Vi setter i gang et pilotprosjekt for å teste ut metoden til høsten. Dette vil bidra til mer og sikrere kunnskap om utviklingen i museumssektoren og bli et godt verktøy for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling i sektoren.
Nedenfor følger oversikt over museer i Det nasjonale museumsnettverket med fast driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet som ikke kan regnes som et konsolidert museum. Av tabellen fremgår også utvikling av de statlige bevilgningene til disse de siste fem årene.
(i 1000 kroner)
Fylke Institusjon 2020 2021 2022 2023 2024
Agder Næs jernverksmuseum 2 590 2 770 2 705 2 785 2 950
Agder Sørlandets kunstmuseum 12 215 12 855 12 745 13 120 24 890
Akershus Henie Onstad Kunstsenter 13 305 14 110 14 390 14 315 15 150
Vestfold Preus museum 14 260 14 685 14 875 17 315 18 320
Vestland Baroniet Rosendal 2 015 2 060 2 100 2 160 2 285
Østfold Galleri F 15 13 040 13 590 13 610 14 010 14 830

Av oversikten fremgår det at 6 av 61 museer i det nasjonale museumsnettverket kun har én formidlingsarena og kan ikke regnes som konsoliderte museer. Historikken rundt opprettelsen av disse institusjonene, samt regionale og lokale forutsetninger er noen av grunnene til dette. Departementet tildeler dessuten fast driftsstøtte til enkelte museumstiltak over kap. 328, post 78 som ikke er en del av det nasjonale museumsnettverket. Jeg finner det ikke relevant å liste opp disse i denne sammenhengen.
I løpet av hele museumsreformens tid er det kun svært få formidlingsarenaer av de tidligere 350 selvstendige museumsenhetene som har gått ut av større konsoliderte museer. Jeg ser heller ikke at dette er en økende tendens. Jeg vet at det fortsatt fins samarbeidsutfordringer enkelte steder mellom lokale eierstiftelser og de konsoliderte museene, men det ser ut til at aktørene jobber konstruktivt for å finne gode løsninger.
Staten ved Kultur- og likestillingsdepartementet stiller overordnede krav og forventninger til museer i det nasjonale museumsnettverket i tråd med gjeldende nasjonal museumspolitikk. Museumsmeldingen, som ble vedtatt av Stortinget i 2021 er tydelig på at veien videre for museumssektoren bl.a. går gjennom mer samarbeid mellom institusjoner og ytterligere konsolideringer i enkelte deler av landet, der det er hensiktsmessig.