Russland rekrutterer mennesker fra fattige land i Asia og Afrika og til å krige i Ukraina med lovnader om statsborgerskap og godt lønnet arbeid. Dette bidrar til at Russland kan opprettholde …

Russland rekrutterer mennesker fra fattige land i Asia og Afrika og til å krige i Ukraina med lovnader om statsborgerskap og godt lønnet arbeid. Dette bidrar til at Russland kan opprettholde krigføringen selv med store tap.
Har regjeringen dialog med landene dette gjelder og er regjeringen villige til å ta initiativ til tiltak som kan informere og advare borgere i disse landene samt bruke diplomatiske virkemidler overfor myndighetene for å få en slutt på rekrutteringen av egne borgere?

Det er bekymringsfullt at mennesker rekrutteres til Russlands folkerettsstridige aggresjonskrig mot Ukraina uansett hvor de kommer fra. Antall fremmedkrigere er høyst usikkert, også antall drepte.
Regjeringen tar jevnlig opp Russlands aggresjonskrig i Ukraina i samtaler med andre lands myndigheter. Myndigheter i afrikanske og asiatiske land er ofte like bekymret som vi er i Norge og advarer selv sine lands borgere mot å delta i krigen mot Ukraina. Det er likefullt krevende å stoppe rekrutteringen, som det også er for europeiske land å hindre deres borgere fra å delta på russisk side i krigen. Krig og konflikt har historisk tiltrukket seg enkeltmennesker fra en rekke land på alle sider av en konfliktlinje. Det så vi under begge verdenskrigene, slik vi også så at fremmedkrigere fra en rekke land, inkludert fra Norge, sluttet seg til IS i Syria.
For en del mennesker fra andre kontinenter, der kunnskapen om krigen i Ukraina kan være lavere enn i Europa og fattigdom gir få alternative arbeidsmuligheter, kan det å være fremmedkriger tilsynelatende framstå som attraktivt. De beste tiltakene for å motvirke dette er bedre levekår og økonomisk utvikling, som Norge bidrar til gjennom utviklingssamarbeid og politisk dialog. Motstandsdyktighet mot russisk desinformasjon kan blant annet styrkes gjennom støtte til sivilsamfunn og frie og uavhengige medier. Vi har de siste årene styrket samarbeidet med land i Afrika og Asia om sikkerhetsspørsmål og globale utfordringer. Dette vil vi fortsette å prioritere.