Ved innføringen av finansskatten i 2017 ble det samtidig innført unntak fra skatteplikt for enkelte typer virksomheter. Kan statsråden gi et anslag på hvor mange selskaper og hvor stor andel av …

Ved innføringen av finansskatten i 2017 ble det samtidig innført unntak fra skatteplikt for enkelte typer virksomheter.
Kan statsråden gi et anslag på hvor mange selskaper og hvor stor andel av finansiell aktivitet som er unntatt fra finansskatteplikt, samt hva som er det tilhørende årlige provenytapet, og har det siden innføringen blitt vurdert om innretningen på disse unntakene er hensiktsmessige, eller om de bør revideres?

Da finansskatten med de ulike unntakene ble innført i Prop. 1 LS (2016-2017) ble det ikke gitt noe anslag på provenyeffekten, eller hvor stor del av virksomheten som ville få unntak fra skatten på grunn av disse unntakene.

Det ble i 2017 innført en finansskatt for å bøte på at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Finansskatten består av en skatt på 5 pst. på lønninger (grunnlaget for arbeidsgiveravgift) og en skatt på alminnelig inntekt (selskapsoverskudd) på 25 pst. for finansielle virksomheter, mot 22 pst. for øvrige virksomheter. Differansen mellom skattesatsen på alminnelig inntekt for finansskattepliktige foretak og skattesatsen for øvrige foretak, kan omtales som skattesatsen på finansskatt på overskudd, og er på 3 pst.
Avgrensningen av finansskatten fremgår av Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2024. Hovedregelen er at arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, er omfattet av finansskatten, jf. skattevedtakets § 1. Av § 2 fremgår det at finansskatten likevel ikke omfatter foretak der andelen av lønnskostnadene knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av totale lønnskostnader, eller der merverdiavgiftspliktig aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av foretakets aktivitet, når aktiviteten måles på grunnlag av lønnskostnader. Videre kan foretak med ikke-økonomisk aktivitet, og som har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet.
Foretak omfattet av finansskatt på lønn, er også omfattet av finansskatt på overskudd, jf. Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 § 3-3.
Departementet har ikke anledning til å anslå hvor mange flere foretak som ville ha blitt omfattet av finansskatten uten de tre avgrensningene i skattens virkeområde angitt i Stortingets skattevedtak om finansskatt på lønn § 2, samt provenyvirkningene av disse avgrensningene. Slike anslag vil være krevende på grunn av mangel på egnet datagrunnlag. Departementet har ikke vurdert nærmere de ovenfor nevnte avgrensningene av finansskatten.