På hvilken måte sikrer regjeringen en god og forutsigbar finansiering for ideelle avtaleparter i helsesektoren slik regjeringen lover i St. meld. 9?

På hvilken måte sikrer regjeringen en god og forutsigbar finansiering for ideelle avtaleparter i helsesektoren slik regjeringen lover i St. meld. 9?

Flere ideelle aktører i helsevesenet melder om krevende tider og færre henvisninger fra sykehusene. Finansieringen av de ideelle tas som kjent av rammevilkårene for sykehusene, men det kan på bakgrunn av tilbakemeldinger som er mottatt synes at sykehusene ikke ønsker å benytte seg av komplimenterende tjenester fra ideelle avtaleparter, men heller bruke egne tjenester for å ikke få kutt i sine rammebetingelser.

Som det fremgår av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste, vil regjeringen støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgstjenesten. Frivillige og ideelle tilbydere innen helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere alternativer til kommersiell drift for de skattefinansierte velferdstjenestene som blir levert av private, kommersielle aktører (Avkommersialiseringsutvalget). Utvalget leverte i februar 2024 en delutredning med forslag til en juridisk definisjon for ideelle driftsformer og registrering av ideelle aktører i offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget skal levere sin sluttrapport innen 1. juni 2024.
Regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører i spesialisthelse-tjenesten. De siste årene er det stilt flere krav til de regionale helseforetakene som skal medvirke til å ta vare på rollen til de ideelle aktørene i spesialisthelsetjenesten og ta i bruk handlingsrommet innenfor gjeldende rett til å kjøpe tjenester fra ideelle leverandører. Disse kravene gjelder fortsatt.
De regionale helseforetakene har driftsavtaler med ideelle virksomheter som ble videreført da staten overtok spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene i 2002. Denne gruppen omfatter de private ideelle sykehusene Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Betanien Hospital Skien, Martina Hansen Hospital, Revmatismesykehuset Lillehammer, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien i Bergen, Jæren DPS, Solli sykehus, Olaviken og Bjørkeli Voss. Disse ideelle virksomhetene har i lang tid vært ansett som en integrert del av den offentlige spesialisthelsetjenesten, og de får i all hovedsak sine inntekter på samme måte som de offentlige sykehusene.
Videre inngår de regionale helseforetakene avtaler med ideelle aktører etter anbuds-konkurranser. Ideelle leverer en stor del av tjenestene innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og spesialisert rehabilitering. I Helse Sør-Øst RHF utgjør f.eks. de ideelles andel av avtaler med private innen disse områdene om lag 80 prosent av total økonomisk verdi.