Mener statsråd Ingvild Kjerkol at Norge får gjennomslag for sine synspunkter i den foreslåtte revideringen av EUs avløpsdirektiv og at direktivet vil kunne tilpasses og ta hensyn til norske forhold, slik forslaget nå ligger?

Mener statsråd Ingvild Kjerkol at Norge får gjennomslag for sine synspunkter i den foreslåtte revideringen av EUs avløpsdirektiv og at direktivet vil kunne tilpasses og ta hensyn til norske forhold, slik forslaget nå ligger?

Avløpsdirektivet fra EU er under revidering. Direktivet vil bli gjeldende i Norge via EØS-avtalen og vil legge føringer for all avløpsrensing i Norge de neste 30 årene.
God avløpsrensing er viktig, men Høyre er bekymret for at vi vil ende opp med et direktiv som ikke er tilpasset norske forhold, der mange av våre innbyggere vil bli tvunget til å innføre krav som gir liten miljøeffekt ute i kommunene. Regjeringen har ved gjentatte anledninger sagt at de jobber for å fremme norske interesser, slik at vi får et direktiv som er tilpasset norske forhold.
Statsråd Ingvild Kjerkol sa i en debatt på Stortinget 9. november følgende:

"Klima- og miljødepartementet har ved flere anledninger spilt inn våre vurderinger overfor EU. Vi vil fortsette å jobbe for å ivareta norske interesser overfor EU i arbeidet fram mot endelig revidert avløpsdirektiv. Vi ser annerledes ut, og derfor er det også viktig at direktiver som skal implementeres i Norge, er relevant for de utfordringene som finnes her."

Norge har en lang kyst, med spredt bosetning og samtidig spredt næringsetablering. I dag gjelder EUs avløpsdirektiv tettbebyggelser over 2 000 personekvivalenter (pe) med utslipp til ferskvann og 10 000 pe med utslipp til kyst. I EUs forslag til revidert direktiv er virkeområdet utvidet slik at det gjelder for alle anlegg i tettbebyggelser fra 1 000 pe, helt uavhengig av om utslippet går til ferskvann eller til kystvann. Dersom dette blir vedtatt vil det kunne få dramatiske følger for svært mange mindre tettsteder, fra Lindesnes til Sør-Varanger og også for tynt befolkede steder i fjellområdene i innlandet.
I dag har Norge er mulighet til å definere områder som «mindre følsomt» I forslaget til revidert direktiv blir betegnelsen «mindre følsomt område» fjernet, og alle vil få krav om minst sekundærrensing, selv der hvor primærrensing kan være den mest bærekraftige løsningen. I dag er hele kysten Lindesnes til Grense Jakobselv definert som «mindre følsomt område» og en stor del av innbyggerne benytter mekaniske renseanlegg.

Spørsmålet ble rettet til helse- og omsorgsministeren, men ansvaret for å besvare spørsmålet er overført til Klima- og miljøministeren som rette vedkommende.
Avløpssektoren er en av de største påvirkerne på vannkvaliteten i Norge, og tiltak på avløpsområdet er avgjørende for at vi skal nå miljømålene våre. Det er behov for bedre rensing av avløpsvannet for å redusere forurensningen fra avløp, og strengere rensekrav kan bidra til dette. Behov for bedre rensing og oppgraderinger i avløpssektoren kommer også uavhengig av strengere rensekrav i revidert avløpsdirektiv. Vi har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Dermed er det behov for store investeringer i avløpssektoren og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran kostnadskrevende oppgraderinger av avløpsanlegg. Behovet for investeringer kommer også uavhengig av nye krav fra EU. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv. Det er ingen tvil om at investeringer på dette området må prioriteres høyere i kommunene i årene fremover. Regjeringen vil legge til rette for at kommunene gjør smarte og gode investeringer og at bedre avløpsrensing kommer på plass.
Forslaget til revidert avløpsdirektiv er ambisiøst. Vi ser at gjennomføring av det reviderte direktivet kan være krevende, blant annet kan vår lange kystlinje, spredte bosettingsmønster og utfordrende topografi gjøre det teknisk utfordrende og dyrt å samle opp og rense avløpsvannet på små tettsteder. Det reviderte direktivet vil stille noen minimumskrav som vil gjelde for alle avløpsanlegg, men noen av kravene vil også avhenge av en vurdering av resipienten og bestemmes ut fra behovet for rensning.
Europaparlamentet og Rådet oppnådde politisk enighet om revidert avløpsdirektiv 29. januar i år, men det endelige direktivet er ikke formelt vedtatt ennå. Vi forventer at direktivet vedtas ila. 2024, og deretter vil det bli alminnelige prosesser knyttet til innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Det gjeldende avløpsdirektivet er gjennomført i norsk rett, og for gjennomføring av det reviderte direktivet er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag. Vi er i gang med arbeidet for å skape et best mulig bilde av konsekvenser ved gjennomføring av det reviderte direktivet i Norge, og gjennomføring vil vurderes nærmere når direktivet er endelig vedtatt.
Regjeringen og norske miljømyndigheter har over tid fulgt og arbeidet opp mot EUs prosesser og arbeid med revisjon av avløpsdirektivet. Vi har brukt og vil fortsatt bruke de mulighetene vi har, både politisk og på embetsnivå, til møter og innspill der vi kan spille inn våre synspunkt for å ivareta norske interesser, overfor både EU-institusjonene og medlemsland. Blant annet har vi tidligere spilt inn at virkeområdet fremdeles bør være 2000 pe., og at de minste tettbebyggelsene heller bør reguleres nasjonalt, men dette har vi dessverre ikke fått gjennomslag for. I tillegg har vi påpekt utfordringer med knappe tidsfrister, og nå, etter forhandlingene i Rådet og Europaparlamentet, ser det ut til at det vil bli lengre tidsfrister for gjennomføring. Videre vil vi som del av arbeidet overfor EU vurdere behovet for tilpasninger til norske forhold.