Mitt spørsmål går til arbeidsministeren. Unge uføre har nok en gang hatt alles oppmerksomhet den siste tiden. Statsråden har selv sagt at hun hver morgen er bekymret for bærekraften i folketrygden, …

Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.

Unge uføre har nok en gang hatt alles oppmerksomhet den siste tiden. Statsråden har selv sagt at hun hver morgen er bekymret for bærekraften i folketrygden, og hun beskriver økningen i utgiftene som enorm. Denne gangen var det imidlertid alarmen fra partiet Høyre som ringte aller høyest, da nestleder Henrik Asheim nylig uttalte:

Det er dramatisk. Da vil syke mennesker under 30 år miste en relativt trygg inntekt og heller bli overlatt til mer midlertidige og lavere ytelser. For eksempel kan man få boliglån om man mottar uføretrygd, og det vil man som regel ikke kunne hvis man heller mottar arbeidsavklaringspenger. Dette vil ikke gjøre syke mennesker friskere, det kan heller bety mer fattigdom.

Det er ikke Høyre-nestlederen som står på motsatt side av talerstolen her – heldigvis, vil jeg si – men likevel vil jeg spørre statsråden om temaet fordi vi over tid har sett at debatten om unge uføre går stadig lenger og lenger ut i høyre grøftekant. Drevet av denne frykten for de skumle uføretallene kommer både det ene og det andre forslaget om å stramme inn, om å gi uføre lavere lønn, eller om å holde nivået på ytelser under fattigdomsgrensen. Noen av disse forslagene kommer også fra Arbeiderpartiet. Siden statsråd Brenna ikke har gjort det hittil, så vidt jeg har sett, tenkte jeg at hun nå kunne få anledningen til først å slå fast at Høyres forslag er uaktuelt, og så si om hun heller er enig med SV i at mer usikkerhet og lavere ytelser ikke fører til flere unge i arbeid.