Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. Vi har sektorer i Norge som trenger ekstra arbeidskraft i perioder. Det har man løst på ulike måter, bl.a. gjennom innleie fra …

Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.

Vi har sektorer i Norge som trenger ekstra arbeidskraft i perioder. Det har man løst på ulike måter, bl.a. gjennom innleie fra bemanningsbyråer. Det kom i 2019 nye regler, som bl.a. forbød nulltimerskontrakter. Samtidig gjorde Arbeidstilsynet undersøkelser av bemanningsbyråene og avdekket ikke flere brudd på arbeidsmiljøloven i disse selskapene enn i resten av arbeidslivet.

Allikevel valgte regjeringen og det nye flertallet å lage nye og enda strengere regler, som trådte i kraft 1. april i fjor. Det innebar bl.a. forbud mot innleie for bygge- og anleggsbransjen i Oslo, gamle Viken og Vestfold. I tillegg er det langt strengere regler i resten av landet. Dette ble begrunnet med at man ønsket mindre innleie, men også flere faste stillinger. Paradoksalt nok førte disse regelendringene til at en hel del fast ansatte i bemanningsbyråene nå har mistet jobben.

Fafo har i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra statsrådens eget departement stilt spørsmål til byggenæringen både i og utenfor forbudssonen om hvordan de ser for seg å skaffe den arbeidskraften de ellers ville skaffet gjennom innleie. Kun to av ti bedrifter oppgir at de ser for seg å ansette flere mennesker i fast stilling. En av fire bedrifter, både i og utenfor forbudssonen, mener derimot at det er nødvendig med flere midlertidige ansettelser, og i landet som helhet sier 34 pst. av bedriftene at de nå vil bruke mer overtid for sine ansatte. Fellesforbundet har uttalt at disse tilbakemeldingene fra arbeidslivet tror de ikke på. Derfor er mitt første spørsmål til statsråden: Tror statsråden på svarene fra næringslivet?