Mitt spørsmål går til helseministeren. I flere år har ansatte, fagfolk, pasient- og brukerorganisasjoner og lokalbefolkningen flere steder i landet protestert høylytt mot en sykehuspolitikk der …

Mitt spørsmål går til helseministeren.

I flere år har ansatte, fagfolk, pasient- og brukerorganisasjoner og lokalbefolkningen flere steder i landet protestert høylytt mot en sykehuspolitikk der bedriftsøkonomisk tenkning settes foran befolkningens trygghet, tilgang til gode helsetjenester og folkestyret. Livsviktige tilbud står i fare for å bli lagt ned, selv om Stortinget i mange tilfeller har vedtatt det motsatte.

Statsråden har varslet at det på fredag kommer en nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette er planen som regjeringen ved flere anledninger har pekt på skal løse de store utfordringene helsetjenesten står overfor, bl.a. at den skal sikre mer likeverdige tjenester i hele landet. For Rødts del mener vi at en betydelig del av problemet er den såkalte innsatsstyrte finansieringen, altså måten sykehusene delvis finansieres på. En effekt av dette systemet er at hvilke behandlinger sykehuset utfører, ikke bare avgjøres av hva det faktiske behovet er, men av hva som er verdsatt høyest økonomisk for sykehusene. Når sykehusene styres etter en sånn markedsmodell, fører det til at tilbud som ikke anses som lønnsomme, sentraliseres eller legges ned – som vi bl.a. har sett innenfor fødsels- og barselomsorg. Dette er et politisk skapt problem – det er iallfall ikke naturkreftene som har gitt oss innsatsstyrt finansiering – noe som betyr at det også må finnes en politisk løsning på det hele.

Så mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre med helseforetaksmodellen og den innsatsstyrte finansieringen for å sikre demokratisk kontroll over sykehusene og sikre en styrket offentlig velferd?