Når jeg besøker sykehus i hele landet, møter jeg dyktige ansatte som vet at de gjør en forskjell i pasienters og pårørendes liv. De gjør også en forskjell når de gir avkall på nok en fridag når det …

Når jeg besøker sykehus i hele landet, møter jeg dyktige ansatte som vet at de gjør en forskjell i pasienters og pårørendes liv. De gjør også en forskjell når de gir avkall på nok en fridag når det er sykefravær på avdelingen. De stiller opp for kollegaene fordi de vet hvordan det er å jobbe underbemannet på vakt. Det er nok vanskelig for andre å forstå hvor belastende det er å bli ringt etter ofte på en etterlengtet fridag i en tøff turnushverdag. Selv med fast personell som strekker seg, er det ofte nødvendig å leie inn vikarer.

Helsepersonellkommisjonen stilte spørsmål ved om dagens arbeidsmiljølov støtter opp om behovet for å ha tilstrekkelig bemanning, hele stillinger og god kvalitet på tjenesten døgnet rundt. Helseministeren tar stadig vekk et oppgjør med innleie av helsepersonell, men hva gjør hun egentlig for å løse det underliggende problemet? I et VG-intervju denne uken sier hun:

Hun sier også i intervjuet at hun har gitt oppdrag til sykehusene om å prøve ut dette. Vel, det hun har bedt helseforetakene om, er mye vagere, nemlig å «vurdere egnede områder for utprøving av alternative arbeidstidsordninger, og iverksette tidsavgrensede utprøvinger med sikte på å vinne erfaringer».

Vi mangler ikke håndfaste erfaringer med dagens system. Arbeidsmiljøloven ble brutt 800 000 ganger ved sykehusene i 2022. Sykefraværet ligger på rundt 10 pst. Bruk av innleie økte med 35 pst. fra 2021 til 2022. Da Vestre Viken helseforetak gjennomførte forsøk med 12,5-timers vakter, opplevde sykepleierne redusert stress, særlig i begynnelsen og slutten av vaktene, og det var nedgang i sykefravær og i bruk av overtid.

Jeg er bekymret for den høye belastningen helsepersonellet står i. Mener statsråden at dagens lovverk gir tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre nødvendige endringer?