Skriftlig spørsmål nr. 1364 · 2023-2024
Deler ministeren representantens bekymring for kutt i støtten til UNRWA, og hva vil ministeren gjøre for at giverlandene sørger for at UNRWA fortsatt kan sikre skolegang til palestinske barn og tjenester til det palestinske sivilsamfunnet?
Hege Bae Nyholt (R) stilte spørsmålet til utviklingsministeren, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, 27. februar 2024. Det ble besvart av utenriksministeren Espen Barth Eide. Svaret kom 5. mars 2024.
- Fra
- Hege Bae Nyholt (R)
- Til
- Utviklingsministeren · Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
- Besvart av
- Utenriksministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 27. februar 2024
- Besvart
- 5. mars 2024
Spørsmål
Deler ministeren representantens bekymring for kutt i støtten til UNRWA, og hva vil ministeren gjøre for at giverlandene sørger for at UNRWA fortsatt kan sikre skolegang til palestinske barn og tjenester til det palestinske sivilsamfunnet?
Begrunnelse
Ifølge Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning. (PRIO), på NRK nyheter 26.02.24, vil UNRWA være konkurs i løpet av få uker etter at en rekke giverland besluttet å fryse støtten til FN-organisasjonen. Dette vil særlig ramme palestinerne i Gaza som er helt avhengig av humanitær nødhjelp fra UNRWA, men også ramme hardt palestinere på Vestbredden og i flyktningleirer i naboland. Ifølge Jensehaugen er det de palestinske flyktningene i det økonomisk kriserammede Libanon som vil bli hardest rammet etter befolkningen i Gaza om UNRWA ikke lenger kan opprettholde sine tilbud. UNRWA er svært viktig for flyktninger i et krigsherjet Syria.
UNRWA sørger for utdanning, helsetjenester og et minimum av sosiale tjenester for millioner av palestinere og har gjort dette i generasjoner. Å kutte støtten til UNRWA er både å frata palestinere i en krig basal hjelp, men også en kollektiv straff av alle palestinere som på ulikt vis er avhengig av UNRWA i sitt liv. En generasjon palestinske barn står i far for å miste skolegang, utdanning og tilgang på helsetjenester.
Svar
Utenriksministeren Espen Barth Eide, 5. mars 2024
Jeg takker for representantens spørsmål og deler absolutt hennes bekymring for kutt i støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).
Norge er en stor bidragsyter til organisasjonen (7. største giverland i 2023). Vi har siden 2022 hatt en flerårig avtale der både program- og humanitær støtte inngår med et årlig bidrag til organisasjonen på 275 mill. kroner. Som følge av situasjonen i Gaza økte Norge i fjor støtten betydelig, slik at total norsk støtte til UNRWA kom på 470,5 millioner kroner i 2023. Vi sørget for å utbetale årets bidrag til organisasjonen tidlig i februar for å bidra til at organisasjonen skal kunne fortsette sitt livsnødvendige arbeid.
Jeg har hele tiden vært klar i å uttrykke støtte til UNRWA. Vi gjør også vårt for å mobilisere andre land til å gjenoppta og fortsette sin støtte til UNRWA. Både utviklingsministeren og jeg har ved en rekke anledninger tett kontakt med andre giverland for å oppfordre dem til å reflektere over de bredere konsekvensene av å kutte finansieringen til UNRWA når situasjonen i Gaza er så desperat. UNRWA er selve ryggraden den internasjonale humanitære responsen. Norske myndigheter holder også tett kontakt med UNRWAs ledelse.
Anklagene mot 12 av UNRWAs ansatte i Gaza om at de skal ha deltatt i angrepet 7. oktober er svært alvorlige. Norge ønsker UNRWAs etterforskning velkommen og forventer full åpenhet fra organisasjonen. For mange giverland, inkludert Norge, er det viktig at UNRWA viser hvordan organisasjonen følger opp anklagene knyttet til at 12 ansatte skal ha deltatt i angrepet 7. oktober, og at FN-organet forbedrer sine interne rutiner. Jeg mener det det er positivt at FN umiddelbart henviste saken til FNs internrevisjon (UN Office for Internal Oversight Services), som igangsatte en undersøkelse. FN sentralt har også initiert en bredere gransking av UNRWA av en ekstern og uavhengig gruppe ledet av den tidligere franske utenriksministeren Catherine Colonna. Det pågår parallelt en uavhengig gjennomgang av UNRWAs interne rutiner. UNRWA har allerede levert flere oppdateringer om hvordan de jobber med å forbedre sine rutiner.
Vi har fordømt angrepet 7. oktober på det sterkeste. De involverte i angrepet må holdes til ansvar. Samtidig er det bare en brøkdel av UNRWAs 13000 ansatte i Gaza som er anklaget. Jeg har formidlet overfor andre land at vi likevel må skille mellom hva individer er anklaget for å ha gjort, og hva UNRWA skal holdes ansvarlig for.
UNRWAs totalt 30 000 ansatte leverer livsnødvendige tjenester til omkring 5.9 millioner palestinske flyktninger i Palestina, i Jordan, Libanon og Syria. Jeg frykter at en frys i støtten derfor kan bidra til en ytterligere forverring av sikkerhetssituasjonen på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, samt ellers i regionen.
UNRWA er mye mer enn en humanitær organisasjon. UNRWA ble etablert av det internasjonale samfunn i FNs generalforsamling for å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov inntil det er oppnådd en politisk løsning på konflikten. Å løpe fra denne forpliktelsen nå som Gaza nærmest er lagt i ruiner, er uaktuelt for Norge.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hege Bae Nyholt →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.