Hvor mye av endringen i provenyet fra formuesskatten år for år fra 2013-2024 kan tilskrives regelendringer og hvor mye er et resultat av at skattegrunnlaget har endret seg på grunn av formuesvekst?

Hvor mye av endringen i provenyet fra formuesskatten år for år fra 2013-2024 kan tilskrives regelendringer og hvor mye er et resultat av at skattegrunnlaget har endret seg på grunn av formuesvekst?

Skatteinntektene fra formuesskatt har økt de siste årene, både under årene med skattekutt under den forrige regjeringen, og de siste årene etter at en del av disse kuttene har blitt reversert.
Det kunne vært interessant å kunne skille mellom hvor mye av provenyendringen som kan forklares med ren formuesvekst, og hvordan veksten fordeler seg mellom ulike formueskategorier som aksjer, driftsmidler, næringseiendom, bankinnskudd, primærbolig, sekundærbolig, fritidseiendom og annet.

Tabell 1 viser utviklingen i formuesskatteprovenyet for personlige skattytere. Tallseriene er i hovedsak basert på publiserte tallserier fra Statistisk sentralbyrå fram til 2022.

Tabell 1 Formuesskatteinntekter bosatte personer 17 år og eldre. Mrd. kroner.
År Mrd. Kroner
2013 13,8
2014 13,4
2015 12,6
2016 13,7
2017 15,1
2018 15,3
2019 16,3
2020 16,9
2021 18,1
2022 25,9
2023* 30,4
2024* 33,2
*Anslag
Kilder: SSB skattestatistikk for personer(tabell 08564) og SSBs skattemodell LOTTE-Skatt.

Formuesskatteinntektene har endret seg fordi både reglene og formuen har endret seg. I perioden 2013–2024 har flere regler blitt endret (bunnfradrag, sats og verdsettelse), og det har samtidig vært sterkt vekst i formuen.

Det er krevende å skille effektene av regelendringer fra effekten av endret formue. En måte å tilnærme seg dette på, er å se hvor mye formuesskatt som ville blitt betalt for en gitt formue med reglene i forskjellige år.

I svar på spørsmål 127 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 6.10.2023 anslås at inntektene fra formuesskatten ville økt med om lag 1,88 mrd. kroner dersom formuesskattereglene som gjaldt for 2013, ble innført i 2024. Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2024, og bunnfradraget i formuesskatten er lønnsjustert fra 2013. Beregningene er usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Disse beregningen tilsier at med 2013-regler ville formuesskatteinntektene i 2024 vært anslått til 35 mrd. kroner. Dette indikerer at økningen i formuesskatteinntektene fra 2013 til 2024 i hovedsak skyldes formuesvekst og i liten grad at formuesskattereglene er endret. Det har ikke vært mulig å gjøre slike beregninger for alle årene i perioden.

Formuesskatten er en progressiv skatt på et nettogrunnlag (fratrukket gjeld), og den lar seg derfor ikke stykke opp i ulike grunnlagskomponenter.