En god stund framover ligger Norge an til å ha tre forskjellige oljeskatteregler, der det har stor økonomisk betydning hvilket regelverk man kommer innenfor. Hva er finansministerens vurdering av risikoen for skattetilpasning i petroleumsskattereglene, både på prosjekt og innad i selskaper?

En god stund framover ligger Norge an til å ha tre forskjellige oljeskatteregler, der det har stor økonomisk betydning hvilket regelverk man kommer innenfor.
Hva er finansministerens vurdering av risikoen for skattetilpasning i petroleumsskattereglene, både på prosjekt og innad i selskaper?

I tildelingsbrevet til skatteetaten kan vi lese følgende:

"I en periode må Skatteetaten håndheve tre ulike regelsett (gamle ordinære regler, midlertidige regler og ny kontantstrømskatt). Det er planlagt store investeringer i nye petroleumsprosjekt de kommende årene. Om investeringene er omfattet av de midlertidige reglene eller ikke, har stor økonomisk betydning fordi de midlertidige reglene er mye gunstigere for selskapene enn kontantstrømskattereglene. Skatteetaten må kontrollere at investeringene kommer inn under riktig regelverk og at de nye reglene blir tolket riktig".

I juni 2020 ble det vedtatt midlertidige regler i petroleumsskatteloven for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser.
Det er det enkelte petroleumsselskap som selv skal sørge for at skattemeldingen inneholder riktige og fullstendige opplysninger om investeringer mv., og herunder opptre aktsomt og lojalt. Manglende oppfyllelse av opplysningsplikten kan medføre administrative sanksjoner og eventuelt straff. Oljeskattekontoret er ansvarlig skattemyndighet i første instans for skatt på inntekt av petroleumsvirksomhet. Kontoret har ansatte med høy kompetanse på blant annet skatt og regnskap, og det er et begrenset antall selskaper i skattemanntallet (per nå 35 til 40 petroleumsselskaper). Oljeskattekontorets årlige oppfølging av det enkelte selskap er generelt langt tettere enn det som er tilfellet for øvrige skattytere.
Finansdepartementet har i tildelingsbrevet for 2024 (og 2023) bedt Skatteetaten spesielt prioritere å kontrollere at petroleumsselskapenes investeringer kommer inn under riktig regelverk og at de nye reglene blir tolket riktig. Jeg viser også til at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble gitt en tilleggsbevilgning til Skatteetaten på 1,3 mill. kroner begrunnet med økt ressursbehov på grunn av endringer i petroleumsskattesystemet, jf. Prop. 118 S (2022–2023). For budsjettet for 2024 er midlene videreført og økt til 8,4 mill. kroner for å hensynta helårsvirkningen av de nye årsverkene.
Generelt legger jeg til grunn at Skatteetaten arbeider for økt etterlevelse og at ressurssterke selskaper med langsiktig horisont på norsk sokkel arbeider lojalt og systematisk for at skattytere skal beskattes korrekt. Etaten skal arbeide systematisk for at kontrollnivået er tilstrekkelig høyt og at kontroller blir gjennomført på en planmessig og helhetlig måte, basert på gode risikovurderinger. Skatteetaten må til enhver tid vekte kontrollnivået opp mot andre aktiviteter som kan bedre etterlevelsen.