Kan statsråden redegjøre for utviklingen av antall ansatte i Miljødirektoratet med ansvar for naturvern/naturforvaltning i perioden 2013-2024?

Kan statsråden redegjøre for utviklingen av antall ansatte i Miljødirektoratet med ansvar for naturvern/naturforvaltning i perioden 2013-2024?

I et brev fra en anonymt ansatt i Miljødirektoratet til toppledelsen mottatt 31. januar framkommer det en sterk bekymring for at et varslet kutt på 4,8 % i lønnsbudsjettene (omlag 30 årsverk) skal gå spesielt utover naturmangfoldsavdelingene i direktoratet.
Som fagdirektorat med ansvar for miljøutfordringene spiller Miljødirektoratet en nøkkelrolle for at politikkutviklingen skal baseres på et godt kunnskapsgrunnlag. Direktoratets økte arbeidsmengde på ulike felt har ikke stått i stil med bevilgningene de siste årene. Det er behov for å forsterke Miljødirektoratets innsats på hele miljøfeltet.
Det har blitt stadig nye og mer krevende oppgaver på alle disse områdene, og i tillegg framkommer det i media at regjeringen vil styrke arbeidet med natur – blant annet i lys av den internasjonale Naturavtalen og en rekke oppslag i NRK om svakheter i areal- og naturforvaltningen. For 9 av 10 av de trua artene er arealtap hovedutfordringen.
Men det er grunn til å spørre seg om ressursene står i forhold til oppgavene.

Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 gjennom en sammenslåing av daværende Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet. Begrunnelsen for sammenslåingen var at klima-, natur- og forurensningsutfordringene henger sammen og må løses i sammenheng. Miljødirektoratet jobber helhetlig med sine oppgaver, og ofte på tvers av de miljøvernpolitiske resultatområdene. Både oppgaveporteføljen i direktoratets avdelinger og mange medarbeideres arbeidsoppgaver er integrerte oppgaver som går på tvers av resultatområdene. Det er derfor vanskelig å presist angi utførte årsverk på de ulike områdene.
Miljødirektoratet har likevel på grovt grunnlag anslått utviklingen i antall årsverk i perioden 2014 – 2023 samt planlagt ressursbruk i 2024, i tabell gjengitt nedenfor. Det har ikke vært mulig å fremskaffe pålitelige tall for 2013. Dette skyldes at Miljødirektoratet etter sammenslåingen først leverte samlet årsrapport for 2014, og at Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet hadde forskjellige registreringssystemer.

Resultatområde
1
2
3
4
5
6
Naturmangfold
Kultur- minner
Friluftsliv
Forurensning
Klima
Polar- områdene
Sum
2014
355
3
16
231
76
0
681
2015
363
3
17
226
84
0
693
2016
358
3
16
218
78
1
674
2017
317
3
26
232
73
7
658
2018
323
4
21
215
73
8
644
2019
324
4
16
231
90
9
674
2020
343
4
15
246
82
7
697
2021
350
0
18
242
88
6
704
2022
344
0
17
236
93
6
696
2023
338
0
17
252
100
4
711
2024
331
0
17
248
109
4
709
Det presiseres at tallene i tabellen er usikre. Det skyldes blant annet at Miljødirektoratet har vært reorganisert flere ganger i perioden. Å kategorisere tidligere organisasjonsenheter inn i nåværende resultatområdestruktur, innebærer utøvelse av skjønn. I tillegg har resultatområdeinndelingen endret seg i perioden. I 2014 var Klima- og miljødepartementets resultatområdestrukur inndelt i 11 områder, mens det i 2024 er seks områder. Også innplassering av årsverk i ny resultatområdestruktur innebærer bruk av skjønn og gir usikkerhet i tallene.
Klimautfordringen har vært spesielt høyt prioritert innen alle samfunnsområder i Norge de siste årene, og Norges fremste fagetat innen klima har også måttet prioritere ressurser til dette arbeidet. Innenfor en ramme som er økt i perioden, har direktoratet derfor også gjort interne omprioriteringer for å sikre ressurser til klimaarbeidet.
Både på klima- og forurensningsområdet medfører Europas grønne giv en stor økning i oppgaver for Miljødirektoratet. Europas grønne giv er den største regelverksreformen i EU, der miljøregelverket forsterkes, fornyes og forbedres. Det er svært mange rettsakter som skal følges opp og gjennomføres i norsk rett. Det vil gi betydelig miljøforbedringer, men også økt arbeidsmengde for direktoratet ved gjennomføring i norsk rett og til dels også ved økte varige løpende forvaltningsoppgaver.
Samtidig er det slik at natur-, klima- og forurensningskrisen henger sammen og må løses sammen. Miljødirektoratet fokuserer på helhetlige løsninger, og det er ikke slik at et årsverk på klima- eller forurensningsområdet ikke berører eller bidrar inn i arbeidet med natur.