Skriftlig spørsmål nr. 1193 · 2023-2024
Hva ble de økonomiske konsekvensene av endringen som ble gjort i taxfreeordningen i 2023 for Avinor?
Erlend Larsen (H) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, 9. februar 2024. Svaret kom 16. februar 2024.
- Fra
- Erlend Larsen (H)
- Til
- Samferdselsministeren · Jon-Ivar Nygård
- Datert
- 9. februar 2024
- Besvart
- 16. februar 2024
Spørsmål
Hva ble de økonomiske konsekvensene av endringen som ble gjort i taxfreeordningen i 2023 for Avinor?
Begrunnelse
I 2019 sto taxfree-salget for 48 prosent av Avinors kommersielle inntekter, ifølge Meld. St. 10 (2022 – 2023) Bærekraftig og sikker luftfart, Nasjonal luftfartsstrategi. De kommersielle inntektene sto for 54 prosent av Avinors samlede inntekter. Det betyr at taxfree-salg sto for ca. 25 prosent av Avinors inntekter, og var et svært viktig grunnlag for Avinor-modellen.
Endringer i avgifter og kvoteregler for taxfreevarer påvirker Avinor-modellen og svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av. Vi ser i dag hvilke konsekvenser endringene regjeringen gjorde i reglene for salg av tobakk til norske statsborgere bosatt i Norge har fått for taxfree-salget. Kort tid inn i 2023 ble det rapportert om et markert fall i taxfree-salget generelt, noe som raskt svekket økonomien til norske lufthavner med et betydelig antall millioner.
Avinor rapporterte tidlig i 2023 at de budsjetterte med en salgsnedgang på 270 mill. kroner, noe som satte Avinor-modellen under press.
I november meldte Samferdselsdepartementet at de vil øke lufthavnavgiftene med 200 millioner kroner fra 2023 til 2024.
Svar
Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård, 16. februar 2024
Avinor har omsetningsbaserte husleieinntekter fra blant annet avgiftsfritt salg av varer på selskapets lufthavner. Effekten av endringen som ble gjort i taxfreeordningen i 2023, ble i 2022 beregnet av Avinor til 270 mill. kr. Avinor har nå oppjustert dette tallet til i størrelsesorden 300 mill. kr, blant annet som følge av høyere prisstigning enn forventet i 2022.
Avinor er i en krevende økonomisk situasjon. Flytrafikken er ikke tilbake på nivået før pandemien, og det er usikkerhet knyttet til fremtidige nivåer på flytrafikken. Avinors rentebærende gjeld utgjorde om lag 25 mrd. kr ved utgangen av 2023, og egenkapitalandelen 28,2 pst.
I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at den vil videreføre og styrke Avinor-modellen, og at dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes. Jeg har varslet Avinor om at regjeringens intensjon er å arbeide med konkrete tiltak med formål å bidra til en varig, årlig resultatforbedring for selskapet. Regjeringen vil blant annet vurdere å fremme forslag for Stortinget om en reduksjon i flypassasjeravgiften for å gi rom for at Avinors inntekter kan økes gjennom økte lufthavnavgifter. Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016. Budsjetterte inntekter fra flypassasjeravgiften i 2024 er 2,3 mrd. kr, jf. Prop. 1 LS (2023–2024). Regjeringen mener også at tiltak i Avinor må vurderes som et bidrag til en varig resultatforbedring. Dette innebærer blant annet endringer i Avinors investeringsportefølje og tiltak Avinor kan gjøre for å oppnå en mer effektiv drift.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Larsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.