Vil justisministeren ta initiativ til å endre regelverket slik at samtlige som søker familiegjenforening må dokumentere at både kvinnen og mannen og hen har selvstendig rett til å kreve og få og …

Vil justisministeren ta initiativ til å endre regelverket slik at samtlige som søker familiegjenforening må dokumentere at både kvinnen og mannen og hen har selvstendig rett til å kreve og få og oppnå reell skilsmisse, ikke bare etter norsk lov, men også reelt etter vedkommende kulturelle opphav og religiøse tilhørighet, og at denne retten er skriftliggjort f.eks. i ekteskapskontrakt?

NRK hadde denne uken en sak der det kom frem at kvinnenes selvstendige rett til skilsmisse var tatt fra dem da de giftet seg i Pakistan. Kvinnebevegelsen i Pakistan fikk tidlig på 1960-tallet kjempet gjennom en egen kolonne i den pakistanske ekteskapskontrakten, kalt «Nikahnama». Det gjorde de fordi kvinnene ikke hadde skilsmisserett i ekteskapskontraktene.
I kolonnen stilles spørsmålet: «Har ektemannen gitt hustruen rett til skilsmisse?» Formålet var å gi kvinnen en mulighet til en selvbestemt rett til skilsmisse ved inngåelse av ekteskapet hun ellers ikke hadde. Nå viser det seg imidlertid at det store flertallet av menn svarer «nei» på spørsmålet om de vil gi sine koner retten til skilsmisse. Også når den ene ektefellen er norskpakistaner. Men det at kvinnene mangler en slik helt grunnleggende rettighet ikke legges vekt på når UDI vurderer søknaden om å hente ektefelle fra Pakistan til Norge.
I undersøkelsen NRK hadde gjort viste det seg at 24 av 25 kvinner som hadde fått sin søknad vurdert hos UDI hadde fått sinn rett til skilsmisse fratatt av seg av ektemannen sin eller andre familiemedlemmer.

Først vil jeg presisere at alle som er bosatt i Norge og som ønsker å søke om separasjon eller skilsmisse her i landet, har krav på å få det, gitt at de oppfyller tilknytningskravet i ekteskapsloven for å få søknaden behandlet. Denne retten til separasjon eller skilsmisse kan man ikke bli fratatt, eller frasi seg ved avtale. Selv om ekteskapet er inngått i et land hvor det er mulig med en slik begrensning, vil begrensningen ikke gjelde ved en separasjons- eller skilsmissesøknad i Norge.
Det er etter mitt syn høyst beklagelig at mange land, ikke bare Pakistan, tillater begrensninger i kvinners rettigheter og ikke har det samme synet på likestilling mellom kjønnene eller kvinners rett til å leve frie liv som vi har i Norge.
Etter omstendighetene stiller jeg meg ikke avvisende til å vurdere å innføre et vilkår som omtalt for familiegjenforening, men det vil være nødvendig å utrede mulige konsekvenser nærmere før jeg kan ta endelig stilling til om det er hensiktsmessig eller ønskelig. Blant annet må en ev. begrensning i retten til familieinnvandring ikke komme i konflikt med den retten til et familieliv som følger av internasjonale konvensjoner.
Jeg viser for øvrig til at regjeringen 3. september 2021 oppnevnte et lovutvalg som skal utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger og ev. forslag til regelverksendringer. Lovutvalget startet sitt arbeid i februar 2022, og utredningen er planlagt avgitt i april i år. Jeg er ikke kjent med hvilke anbefalinger som kommer her, men når utredningen foreligger vil jeg vurdere oppfølging av anbefalinger som gis på Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder.