Hvilke løsninger vurderer statsråden for problemstillingen der ukrainere med egen bil i Norge ikke kan returnere bilen til Ukraina, men heller ikke er i økonomisk posisjon til å registrere kjøretøyet sitt i Norge?

Hvilke løsninger vurderer statsråden for problemstillingen der ukrainere med egen bil i Norge ikke kan returnere bilen til Ukraina, men heller ikke er i økonomisk posisjon til å registrere kjøretøyet sitt i Norge?

Ukrainere som ankom Norge med egne biler kan i dag bruke disse i Norge uten registreringsavgift og betaling av merverdiavgift i opptil to år etter ankomst. Etter denne perioden kreves det at kjøretøyet registreres i Norge, noe som medfører betydelige avgifter, eller at bilene igjen eksporteres ut av landet.
Fra 12. desember 2023 er det innført restriksjoner som begrenser muligheten for personer med kollektiv beskyttelse til å reise tilbake til Ukraina med sitt kjøretøy, uten at det kan påvirke deres oppholdstillatelse i Norge. Dette stiller mange i en vanskelig situasjon der de verken har økonomi til å dekke kostnadene ved registrering i Norge eller mulighet til å returnere kjøretøyet til hjemlandet.

Norge innførte 11. mars 2022 midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fra Ukraina. Dette innebærer at ukrainere som søker beskyttelse i Norge, slipper individuell vurdering, og i stedet gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering etter utlendingsloven § 34. Våren 2022 ble det også gjort endringer i forskrift om innførsel og midlertidig bruk av utenlandskregistrert motorvogn i Norge. Endringen innebærer at ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse kan benytte kjøretøy de har tatt med seg fra hjemlandet i Norge i inntil 2 år. Kjøretøy som innføres under reglene i midlertidigforskriften kan benyttes i Norge på utenlandske skilter.
Når to årsperioden utløper, må kjøretøyene i utgangspunktet enten utføres fra Norge, eller fortolles og registreres i det norske kjøretøyregistret. Dette vil utløse krav om betaling av merverdiavgift og engangsavgift. Alternativt kan kjøretøyene settes på tollager i påvente av senere utførsel.
Det er ikke fritak eller hjemmel for å dispensere fra avgiftplikt som dekker denne situasjonen. Innføring av et slikt fritak vil innebære særbehandling av denne flyktninggruppen, mens andre flyktninger og øvrige grupper som flytter til Norge, vil måtte forholde seg til norske avgifter. Det vil også innebære forskjellsbehandling i forhold til flyktninger og andre grupper som ikke tar med kjøretøy ved flytting til Norge, og som vil bli belastet med norske avgifter dersom de senere kjøper bil i Norge.
I lys av krigssituasjonen, og behovet flyktninger fra Ukraina har til fortsatt å bruke kjøretøyene mens de midlertidig oppholder seg i Norge, undersøker vi nå muligheten for å forlenge adgangen til å bruke kjøretøyene midlertid i Norge.