Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1160 · 2023-2024

Mener utenriksministeren at det er innenfor å gjennomføre denne type salg, når sluttkunden er et russisk selskap som Norge har inngått avtale med skal sanksjoneres, og når dette er utstyr som kan realisere forsvarlig brønnboring offshore?

Terje Halleland (FrP) stilte spørsmålet til utenriksministeren, Espen Barth Eide, 6. februar 2024. Svaret kom 15. februar 2024.

Til
Utenriksministeren · Espen Barth Eide
Datert
6. februar 2024
Besvart
15. februar 2024

Spørsmål

Mener utenriksministeren at det er innenfor å gjennomføre denne type salg, når sluttkunden er et russisk selskap som Norge har inngått avtale med skal sanksjoneres, og når dette er utstyr som kan realisere forsvarlig brønnboring offshore?

Begrunnelse

Den 5. februar kunne vi lese i Dagens Næringsliv at norske Scana har solgt oljeberedskapsutstyr til Russland. Kjøperen er et leverandørselskap Gazprom Shelfproject, som ikke er under sanksjoner, men sluttkunden av utstyret vil være statskontrollerte Gazprom som er på sanksjonslisten. Salget har en verdi på 150 millioner, og er beredskapsutstyr som kan hindre miljøkonsekvenser ved en ulykke.
Gazprom er et av flere russiske selskaper som er rammet av de vestlige sanksjonene og er eid med over 50 % av den russiske stat. Sanksjonene rammer også eksport av utstyr og teknologi.

Svar

Utenriksministeren Espen Barth Eide, 15. februar 2024

Sanksjonene mot Russland påvirker norsk næringsliv innen mange sektorer, være seg olje og gass, fiskeri med mer. Sektortiltakene er ment å ramme bredt. Handlingsrommet for handel med Russland blir bare snevrere.
Det er eksportør/tjenesteleverandør sitt ansvar å følge de til en hver tid gjeldende restriksjoner for handel med Russland. Virksomhetene må selv vurdere om transaksjonen er tillat etter sanksjonsregelverket. I tillegg må virksomhetene undersøke om en handler med listeførte aktører, eller om den en handler med er kontrollert av en listeført aktør. Jeg forventer således at norske selskap gjør egne og nødvendige undersøkelser før de eventuelt eksporterer.
På nåværende tidspunkt er ikke Gazprom i seg selv listeført.
Myndighetene er generelt opptatt av rettledning, og har god dialog med næringslivet om eksportkontroll og sanksjoner. Grunnet taushetsplikten i eksportkontrolloven kan verken jeg eller UD bekrefte eller avkrefte dialog med konkrete selskap.
På generelt grunnlag håndhever regjeringen sanksjonsregelverket og vi forholder oss til de vedtatte sanksjonene. Norske bedrifter og enkeltpersoner er pålagt å følge de sanksjonene som gjelder.
Utover dette, må det i et samfunn som Norge, være opp til folk, bedrifter og organisasjoner å gjøre egne etiske vurderinger for seg selv. Det riktige er at den enkelte tar selvstendige valg om hva de vil kjøpe og hvem de vil handle med.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Terje Halleland →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.