Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren. Riksrevisjonen, partnerdrapsutvalget, barnevoldutvalget og overvåkingskomiteen GREVIO er blant ganske mange som har uttrykt bekymring for …

Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.

Riksrevisjonen, partnerdrapsutvalget, barnevoldutvalget og overvåkingskomiteen GREVIO er blant ganske mange som har uttrykt bekymring for organiseringen og samordningen av arbeidet mot vold og overgrep.

Det som kritiseres, er bl.a. at styringssignalene og styringsdialogen mellom nivåene ikke er godt nok samkjørt, og de økonomiske virkemidlene på feltet er ikke godt nok samordnet. Det har heller ikke vært jobbet godt nok med felles innsats og tiltak. Dette gir utfordringer for kommunene, det er én ting, men det gir veldig store utfordringer for ofrene. Det er i all hovedsak utsatte kvinner og barn, som lever i frykt, og som gjerne lever på flukt i eget land, også i Norge i 2024.

De siste tallene jeg har, viser at rundt 750 barn lever på skjult adresse i Norge. I verste fall kan disse bli tvunget til samvær med en voldelig forelder eller overgriper. Dette påpekte Barnas Havarikommisjon i fjor. Nå kommer de med neste delrapport neste uke.

For ca. et år siden tok jeg opp denne problemstillingen med statsråden, som sa hun var klar over dette og ville ta fatt i det. Men nå vil jeg gjerne vite hva statsråden helt konkret har gjort for at barn som lever på skjult adresse, skal ha en større trygghet.