Kan statsråden gi en sammenstilling av statsstøtten som har blitt gitt til Misjonssambandet og redegjøre for om og eventuelt hvor mye av midlene som har gått til å drifte internatskoler for norske misjonærbarn og når og i hvilket omfang Norge har ført tilsyn med disse skolene?

Kan statsråden gi en sammenstilling av statsstøtten som har blitt gitt til Misjonssambandet og redegjøre for om og eventuelt hvor mye av midlene som har gått til å drifte internatskoler for norske misjonærbarn og når og i hvilket omfang Norge har ført tilsyn med disse skolene?

Støttegruppen «Sendt bort» arbeider med å belyse hvordan misjonærbarn ble satt bort på internatskoler rundt om i verden, mens foreldrene misjonerte i Misjonssambandets tjeneste. De har nå blitt voksne og viser til at det allerede på 60-tallet begynte å komme bekymringsmeldinger knyttet til barns opplevelser på disse internatskolene.
Tusenvis av norske barn ble sendt ut av landet for å gå på internatskoler mens foreldrene misjonerte. Nå har disse blitt voksne og flere kjemper daglige kamper mot egne traumer og minner om tiden da de ble satt bort. Den norske stat har ikke fulgte opp disse barna, verken når de var på internatskolene eller når de kom hjem. Trolig fordi det gikk under radaren og ble satt i system av Misjonssambandet.
Misjonssambandet mottar statsstøtte og det er grunn til å tro at penger fra den norske stat har blitt brukt i arbeidet med misjonsvirksomhet i utlandet. Norske misjonærer måtte fra 1950-tallet sette bort barna på internathjem, mens de selv drev misjonsarbeid. Jeg hadde møtet med misjonærbarnas støttegruppe «Sendt bort» onsdag 24. januar, som kunne fortelle rystende historier fra en tapt barndom, borte fra foreldre og uten tilstrekkelig tilsyn.
I deres historier kommer det frem at barna ble hensatt til seg selv. De fikk undervisning av norske lærere ved skolen, men grunnleggende omsorg og det å ta vare på seg selv måtte de finne ut av på egenhånd. Det er rystende at flere tusen barn fikk sin barndom revet bort, med ingen oppfølging verken på skolene eller da de kom tilbake til Norge som eldre barn og tenåringer.
Det er grunn til å stille spørsmål om hvordan tusenvis av norske barn, som regelrett ble sendt ut av Norge, ikke fikk bedre oppfølging. Det som uroer enda mer er om staten var med på å finansiere denne modellen som Misjonssambandet opererte med, og det uten å føre tilsyn med hvordan midlene ble brukt. På bakgrunn av det er det grunn til å stille spørsmål med den norske stats rolle og om Norge var sitt ansvar bevisst i oppfølgingen av disse barna.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) blei stifta i 1981, og er ifølge Store norske leksikon det største misjonsselskapet i Norden. Organisasjonen er verksam både i Noreg og i utlandet. NLM har drive misjonsarbeid i Afrika, Asia og Sør-Amerika, inkludert forkynning, hjelpearbeid og skuleverksemd. I Noreg har den mellom anna ei omfattande skulverksemd. NLM er eigar eller medeigar i fleire grunnskular, vidaregåande skular, folkehøgskular, bibelskular og høgskular.

I samband med spørsmålet frå representanten Raja har Kunnskapsdepartementet opplyst følgjande om tilskot og tilsyn etter privatskulelova:

«Privatskoleloven gir hjemmel til godkjenning av norsk grunnskoleopplæring i utlandet. Norske grunnskoler i utlandet må følge samme læreplan som offentlige norske grunnskoler. Godkjente private skoler har rett til statstilskudd. Skolene kan på frivillig basis tilby internat til skolens elever som en såkalt tilleggsvirksomhet. Slik virksomhet må være selvfinansierende, og det er ikke tillatt å bruke statstilskuddet til internat. Skoler godkjent etter privatskoleloven må være organisert som et selvstendig rettssubjekt. Det er rettssubjektet som innehar godkjenningen, og mottar statstilskudd etter privatskoleloven

For tiden er det godkjent og i drift ni norske grunnskoler i utlandet. Én av disse skolene er den norske skolen i Kenya, som har en historisk tilknytning til Misjonssambandet. Skolen er registrert som Forening, lag, innretning. Den norske skolen i Kenya er godkjent for inntil 40 elevplasser. Den norske skolen i Kenya mottar i skoleåret 2023/2024 statstilskudd på 7 591 350 kroner i elevtilskudd for 39 registrerte elever. I tillegg har skolen høsten 2023 fått utbetalt 71 883 kroner i videreutdanning for lærere – stipend og studieavgift. KD er ikke kjent med at den norske skolen i Kenya har internat.

Utdanningsdirektoratet overtok i 2009 tilsynsansvaret for skoler godkjent etter privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet har ikke gjennomført tilsyn med norske skoler i utlandet, utover den årlige kontrollen av skolenes årsregnskaper. Før 2009 var det den tidligere Fylkesmannen i Oslo og Akershus som hadde tilsynsansvaret for de norske skolene i utlandet.»

Frå Utanriksdepartementet er det opplyst at bistandsmidlar ikkje har vore brukt til å drifta internatskular for norske misjonærbarn.

I 2015 vedtok NLM å etablere eit trussamfunn utanom Den norske kyrkja. NLM trossamfunn blei registrert som trussamfunn etter lov om trudomssamfunn og ymist anna (den tidlegare trussamfunnslova) i desember 2015, og fekk statleg og kommunalt tilskot etter denne frå 2016 til 2020.

NLM trossamfunn er i dag eit registrert trussamfunn etter trussamfunnslova som tok til å gjelde 1. januar 2021, og har fått statstilskot etter denne for åra 2021–2023. Nedanfor følgjer ei oversikt over statstilskota til NLM trussamfunn etter trussamfunnslovene. (I perioden 2016–2020 fekk trussamfunnet også kommunale tilskot. Summen av desse var antakeleg omtrent like stor eller noko større enn statstilskotet.)

År Statstilskot
2016 72 688 kr
2017 364 480 kr
2018 569 064 kr
2019 657 324 kr
2020 716 727 kr
2021 1 666 390 kr
2022 1 771 077 kr
2023 1 918 488 kr

Tilskota til trussamfunn skal nyttast til å dekke utgifter i samband med eigen religiøs verksemd. Dette inneber at dei ikkje kan nyttast til drift av private grunnskular.

Etter gjeldande trussamfunnslov skal trus- og livssamfunn som eventuelt driv privatskular i inn- eller utland, opplyse kort om denne verksemda i registreringssøknaden og i påfølgande årsrapportar, jf. trussamfunnsforskrifta §§ 3 og 15. Men lova heimlar ikkje eit særskilt tilsyn med privatskular.