Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 975 · 2023-2024

I hvor mange land fraskriver Norge seg den treårige beskatningsretten ved flytting, og hvor mange har flyttet fra Norge til slike land og unngått å betale skatt?

Kari Elisabeth Kaski (SV) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 19. januar 2024. Svaret kom 29. januar 2024.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
19. januar 2024
Besvart
29. januar 2024

Spørsmål

I hvor mange land fraskriver Norge seg den treårige beskatningsretten ved flytting, og hvor mange har flyttet fra Norge til slike land og unngått å betale skatt?

Begrunnelse

Norge har en skatteavtale med Sveits som gjør at folk kan flytte dit for å unngå å betale skatt. Dette har ifølge professor i skatteøkonomi, Annette Alstadsæter, gjort Sveits til en favorittdestinasjon for rike som vil slippe unna skatt.

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 29. januar 2024

Norges beskatningsrett til personer som flytter fra landet, avhenger både av internrettslige regler og bestemmelser i eventuell skatteavtale med tilflyttingsstaten.
Etter norsk internrett er hovedregelen at personer som har vært bosatt i Norge i minst ti år, først kan bli skattemessig utflyttet fra Norge etter utløpet av det tredje inntektsåret etter at vedkommende tok fast opphold i utlandet. Status som skattemessig utflyttet krever også at personen ikke har oppholdt seg i Norge i én eller flere perioder som overstiger 61 dager i hvert inntektsår, samt at personen eller dens nærstående (ektefelle, samboer eller mindreårige barn) ikke har disponert bolig her. I utgangspunktet beholder derfor Norge full beskatningsrett i flere år etter faktisk utflytting.
Dersom personen flytter til et land Norge har skatteavtale med, vil skatteavtalen kunne begrense norsk beskatningsrett fra et tidligere tidspunkt. Skatteavtalene har til hensikt å motvirke dobbeltbeskatning, blant annet ved å fordele beskatningsrett mellom bostedsstat og kildestat. Av særlig betydning her er skatteavtalens bostedsbestemmelse som avgjør bosted på grunnlag av nær tilknytning.
De fleste av Norges om lag 90 skatteavtaler har en bostedsbestemmelse som samsvarer med bestemmelsen i mønsteravtalen til både OECD og FN (artikkel 4). Dette gjelder, for de spørsmål som er relevant her, også skatteavtalen mellom Norge og Sveits.
Skatteavtalen med Sveits inneholder ikke bestemmelser om når en person blir skattemessig bosatt i landet som er lempeligere enn Norges øvrige skatteavtaler. Skattytere som flytter fra Norge til Sveits, kan imidlertid bli raskt bosatt der etter reglene i landet.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.