Hvor tett dialog hadde Justis- og beredskapsdepartementet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om husleieavtalen på Fornebu, og hva ble kommunisert om mulig utvidelse av avtalen, i tidsperioden mellom …

Hvor tett dialog hadde Justis- og beredskapsdepartementet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om husleieavtalen på Fornebu, og hva ble kommunisert om mulig utvidelse av avtalen, i tidsperioden mellom inngåelse av den første leieavtalen og den andre leieavtalen hvor det var foretatt en betydelig oppjustering av lånebeløpet?

På bakgrunn av de opplysninger som har fremkommet i saken om Nasjonal sikkerhetsmyndighets ulovlige lån fra Norwegian Property – og Justis- og beredskapsdepartementets rolle ved avtaleinngåelsen – er det relevant og ønskelig å få vite hvor tett dialog departementet hadde med NSM og hva som ble kommunisert om mulig utvidelse av leieavtalen i perioden mellom inngåelsen av den første og inngåelsen av den andre leieavtalen. Etter det opplyste skal lånebeløpet ha blitt økt fra 100 millioner kroner i den første avtalen, til 200 millioner kroner i den andre avtalen.

Jeg viser til mine tidligere svar i anledning samme tematikk til spørsmål nr. 806 og nr. 805 fra representanten, samt omtale i Prop. 34 S (2023-2024) der det fremgår at Justis- og beredskapsdepartementet ikke var kjent med den endelige leieavtalen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet inngikk for Snarøyveien 36, før den 7. november 2023.
Som det fremgår av mitt svar på spørsmål nr. 805 skal det uavhengige utvalget i den grad det er relevant gjennomgå og vurdere dialogen med blant annet privat utleier og långiver, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Statsbygg, samt saksbehandlingen i relevante departementer og etater knyttet til saken.
Jeg viser forøvrig til min redegjørelse i Stortinget den 16. januar om NSM-saken.