Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 836 · 2023-2024

Når vil de nye reglene for omvendt voldsalarm tre i kraft?

Andreas Sjalg Unneland (SV) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 5. januar 2024. Svaret kom 15. januar 2024.

Til
Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
Datert
5. januar 2024
Besvart
15. januar 2024

Spørsmål

Når vil de nye reglene for omvendt voldsalarm tre i kraft?

Begrunnelse

Før jul vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven, straffeloven og straffegjennomføringsloven m.m. Lovendringene legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll, også kalt omvendt voldsalarm, som vil styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Formålet med endringene er å bedre etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud.
Stortinget vedtok allerede i 2017, vedtak 630 fra 25. april 2017, å endre reglene om omvendt voldsalarm og har gjentatte ganger vedtatt at man ønsker endringer uten at det har blitt fulgt opp med det tempoet alvoret i saken krever. Nå er lovendringene endelig vedtatt og det fremgår av vedtaket at:

"Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."

Det som har preget denne saken er at det har tatt lang tid og vi vet at omvendt voldsalarm redder liv. I lys av nylige hendelser er det naturlig at dette arbeidet har en høy prioritet og at man får på plass de nye reglene så raskt som mulig.

Svar

Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 15. januar 2024

Regjeringen fremmet Prop. 128 L (2022–2023) Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud) 16. juni 2023. Jeg mener det er svært viktig at påtalemyndigheten og politiet kan ta i bruk dette verktøyet så raskt som mulig.
Stortinget vedtok rett før jul de foreslåtte endringene. Jeg er i dialog med berørte aktører for å avklare hvor raskt endringene kan settes i kraft. Jeg gjør hva jeg kan for å få det til så raskt som mulig.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.