Det er viktig at den som kjøper av en vare eller tjeneste har god nok informasjon til å ta veloverveide valg og unngå handel med useriøse. Hva er status på arbeidet med å tilgjengeliggjøre mer seriøsitetsinformasjon overfor private virksomheter og forbrukere?

Det er viktig at den som kjøper av en vare eller tjeneste har god nok informasjon til å ta veloverveide valg og unngå handel med useriøse.
Hva er status på arbeidet med å tilgjengeliggjøre mer seriøsitetsinformasjon overfor private virksomheter og forbrukere?

Jeg viser til Solberg-regjeringens A-krimstrategi, forslag 8:

"På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet har Brønnøysundregistrene og Skatteetaten utarbeidet et forslag til et tverretatlig felles rammeverk for tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon for både offentlige innkjøpere, private virksomheter og forbrukere."

Det har over lengre tid vært jobbet med rammeverk for å tilgjengeliggjøre relevant seriøsitetsinformasjon for bedrifter og forbrukere, igangsatt under Solberg-regjeringen.
NHO v/Byggenæringens Landsforening (BNL) har blant annet deltatt i en pilot som Skatteetaten og Brønnøysundregisteret har utført på oppdrag fra Finansdepartementet og Nærings- og Fiskeridepartementet. Piloten omfattet både bedrift til bedrift (B2B) og forbrukermarkedet. B2B-gruppa tok utgangspunkt i modellen til StartBank. En rapport om pilotarbeidet skal ha blitt levert NFD i 2022.
Det er, slik jeg forstår det, behov for et eget forvaltningsområde med selvstendig hjemmelsgrunnlag, slik at forvalter har mulighet til å dele informasjon fra flere offentlige aktører i seriøsitetsøyemed. Dette hjemmelsarbeidet, for behandling og deling av seriøsitetsinformasjon, ligger meg bekjent fortsatt hos NFD.
Jeg ønsker å få en status på dette arbeidet.

Kvalitetssikret informasjon fra offentlige etater kan gi verdifull informasjon som kan brukes i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dersom offentlige myndigheter deler relevant informasjon, som for eksempel skatte- og avgiftsrestanser, med de som skal kjøpe varer og tjenester, kan det føre til mer bevisste valg av leverandører. Samtidig setter åpenhetsloven en ny standard for åpenhet og informasjonsutlevering. Selskapene som er underlagt denne loven er pålagt å rapportere og risikovurdere sine leverandører, og skal kun-ne dokumentere dette til alle som ber om informasjonen – også allmennheten.
Brønnøysundregistrene (BR) og Skatteetaten (SKE) har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet vurdert mulighetsrommet og levert et forslag til et mulig rammeverk for tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon, samt gjennomført en pilot.
Forvaltningsansvaret og hjemmelsgrunnlaget må imidlertid utredes grundig før man tar stilling til løsningskonsept. Det er ikke tilstrekkelig utredet om, hvordan og eventuelt hvor en sammenkobling av slik informasjon kan gjøres. Det må vurderes nærmere hvilke regler som gjelder og som skal gjelde for forvaltningsansvaret, bruk av opplysningene, viderebruk,
sammenstilling og deling. Det vil også være relevant å avklare hvilke regler som vil gjelde for arkivering og sletting av opplysninger, samt eventuelt ansvar overfor dem opplysningene gjel-der når de deles videre innenfor en annen kontekst enn de var ment for opprinnelig.
Dette er problemstillinger som har mye til felles med sammenstilling, deling, bruk og viderebruk av andre opplysninger som det offentlige innehar. Det ble i 2021 nedsatt et lovutvalg som skal legge fram forslag til en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon. Utvalgets forslag til regulering av viderebruksområdet skal ta utgangspunkt i offentleglova og EUs direktiv 2019/1024/EU om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor. Lovutvalget skal levere sin utredning i form av en NOU 1. juli 2024.
Jeg mener det er mest hensiktsmessig å avvente dette utvalgets konklusjoner før vi går videre med å tilgjengeliggjøre mer seriøsitetsinformasjon overfor private virksomheter og forbrukere.