Er statsråden enig med ordføreren i Hjartdal at formaliteter i regelverket noen ganger er verken rasjonelle eller konkrete, og vil løse denne saken sammen med entreprenøren og kommunen?

Er statsråden enig med ordføreren i Hjartdal at formaliteter i regelverket noen ganger er verken rasjonelle eller konkrete, og vil løse denne saken sammen med entreprenøren og kommunen?

I avisen Telen datert 23.12.2023 kan man lese om en entreprenør som ønsker å benytte løypebilen til shuttletrafikk mellom Tuddal og Gaustablikk. Veien det er tenkt å kjøre shuttletrafikk med løypebil er som åpen for motorferdsel mesteparten av året, unntaksvis når det kommer for mye snø at veien må stenges ned. Når veien stenges ned på grunn av snøværet blir veien karakterisert som utmark. Hovedregelen er at all motorferdsel i utmark er forbudt - med unntak fra nytteformål, men det er mulighet å søke dispensasjon fra loven. Dette har kommunene og statsforvalteren mulighet til å innvilge dispensasjonen. Tillatelsen fra kommunen er godkjent, men den har stoppet opp hos statsforvalteren. Ordføreren i Hjartdal sier blant annet:

"Du river deg litt i håret når du møter kjipe formaliteter i regelverket – som verken er rasjonelle eller konkrete. For å være ærlig, så skjønner jeg ikke helt problemet. Løypemaskinen kjører løyper opp til Gaustablikk uansett – så hva er forskjellen om den har en henger på eller ikke?"

Så vidt jeg har oppfattet, gjelder denne saken spørsmål om å bruke en løypemaskin med henger langs en snødekket, ikke brøytet vei for å frakte personer mellom Tuddal i Hjartdal kommune og Gaustaområdet i Tinn kommune.
Slik transport er ikke tillatt etter dagens regler for motorferdsel i utmark. En vei som er snødd igjen og som ikke er brøytet, er å anse som utmark, og lovens utgangspunkt er at motorisert ferdsel i utmark er forbudt. Det er en rekke unntak fra dette for ulike typer nyttekjøring, herunder for kjøring av skiløyper, men det er ingen unntak for en slik persontransport som det er snakk om i saken her. Kommunen kan i visse tilfelle gi dispensasjon til kjøring i utmark, men slik jeg oppfatter saken er heller ikke vilkårene for dispensasjon oppfylt.
Jeg har forståelse for kommunenes ønske om å kunne transportere personer vinterstid langs en vei som er åpen for alminnelig trafikk sommerstid. Samtidig vil jeg påpeke at det er svært mange veier i Norge som ikke vinterbrøytes og som dermed er å anse som utmark med de restriksjoner det innebærer for motorisert ferdsel vinterstid. Mange av veiene brukes som skiløypetraséer om vinteren.
Reglene for motorisert ferdsel i utmark skal ivareta hensynet til natur og friluftsliv. Det er satt ned et lovutvalg som skal gjennomgå regelverket for motorferdsel i utmark og vurdere endringer i dette. Utvalget skal levere sitt forslag til departementet innen 19. april 2024. Blant spørsmålene utvalget skal vurdere, er om en prøveordning med persontransport med beltekjøretøy fra alpinanlegg til utgangspunkter for alpin skikjøring, såkalt catskiing – bør gjøres permanent. Prøveordningen ble innført i 2017 etter en forskriftsendring som ga hjemmel for en avgrenset forsøksordning med løyper for catskiing i seks kommuner i seks år.
Ordninger for motorisert transport i utmark er avhengige av hjemmel i lovverket. Jeg er opptatt av at vi over tid videreutvikler regelverket, slik at vi sikrer å ivareta hensynet til natur og friluftsliv på en effektiv måte. Samtidig bør vi ikke legge begrensninger på ferdsel som virker mot sin hensikt. I første omgang avventer jeg forslaget fra lovutvalget, før jeg vil vurdere konkrete endringer i regelverket.