Hvor stor er årlig beskatning på torsk og andre større arter som sei og lyr mm. i indre Oslofjord og sør til Skagerrak, fra henholdsvis kommersielt fiske og fritidsfiske?

Hvor stor er årlig beskatning på torsk og andre større arter som sei og lyr mm. i indre Oslofjord og sør til Skagerrak, fra henholdsvis kommersielt fiske og fritidsfiske?

Det er godt dokumentert at torskebestanden i Oslofjorden er sterkt redusert. For andre fiskearter er det bred enighet om at bestandene av de fleste større arter (unntatt makrell) og trolig mange mindre arter er sterkt redusert, men vanskeligere å finne dokumentasjon. Den delvise fredningen av torsk har ifølge Havforskningsinstituttet ikke gitt vekst i bestandene. Nitrogentilførsel, algevekst, varmere og mørkere vann mm er blant årsakene, trolig sammen med direkte og indirekte konsekvenser av for stort fiske over tid på større nøkkelarter. Det hevdes at fritidsfisket nå tar opp større volum enn det kommersielle fisket. Diskusjonen om videre tiltak for Oslofjorden er stor og offentlig. Det er viktig at faktagrunnlaget i denne debatten er oppdatert, særlig om det folk rundt fjorden opplever som mest nærliggende, nemlig tilstanden for viktige fiskeslag og effekten av ulike former for fiske.

Det er forbudt å fiske torsk i Oslofjorden og forbudt å fiske med bunnsatte garn innenfor grunnlinjen, fra Telemark til grensen mot Sverige. Disse forbudene gjelder både yrkesfiskere og fritidsfiskere. Det er imidlertid gitt avgrenset dispensasjonstilgang for noen yrkesfiskere av hensyn til deres driftsgrunnlag. Dette legger til rette for blant annet fortsatt salg av fersk fisk langs Oslofjorden.
Med det datagrunnlaget vi har i dag er det utfordrende å gi eksakte tall for beskatningen av torsk og større arter i Oslofjorden, samt fordelingen av denne mellom yrkesfisket og fritidsfisket. Yrkesfiske foregår med merkeregistrerte fartøy, og fangsten registreres i sluttseddelregisteret. Fritidsfiske foregår med ikke-registrerte fartøy, eller fra land, og kun fangst som omsettes, blir registrert. Det er antagelig kun en marginal andel av fangsten fra fritidsfiske som omsettes. Sluttseddelregisteret viser førstehåndsomsetning av fisk, og gir derfor god oversikt over all fangst som er omsatt. Det inkluderer all beskatningen fra yrkesfiske, og den fangsten fra fritidsfisket som er omsatt.
Tabellen nedenfor er basert på tall fra sluttseddelregisteret. Tabellen viser beskatning av en rekke arter fra yrkesfiske, samt omsatt fangst fra fritidsfiske, målt i kilogram, i Norges Økonomiske Sone i Skagerak de siste tre årene. Dette inkluderer Oslofjorden, men er altså et betydelig større område. Det er ikke på dette tidspunkt tilgjengelige tall for Oslofjorden isolert sett.
Art
2021
2022
2023
Sei
153 500
212 300
149 426
Breiflabb
113 723
151 799
174 551
Torsk
66 031
110 279
103 469
Lyr
39 878
53 103
44 262
Hyse
7 512
93 275
32 801
Lange
41 476
37 202
43 778
Lysing
16 566
60 061
13 003
Brosme
11 768
15 836
5 981
Kveite
7 590
7 317
5 221
Hvitting
1 696
2 476
4 248
Blålange
1 202
2 200
1 777
Skjellbrosme
675
1 459
1 719
Uer (vanlig)
409
381
338
Gråsteinbit
252
232
207
Det vil i tillegg være noe registrert fangst fra turistfiske, men da det er få turistfiskevirksomheter i Oslofjorden er denne fangsten i hovedsak tatt lengre sør.
Ettersom størsteparten av beskatningen fra fritidsfiske ikke registreres, er det vanskelig å si noe om det totale uttaket fra fritidsfiske i Oslofjorden.
Havforskningsinstituttet har ledet et større prosjekt for kartlegging av fritids- og turistfiske i Norge. Som et resultat av dette arbeidet vil Havforskningsinstituttet i løpet av februar komme med nye tall for fritids- og turistfisket i Oslofjorden, som sannsynligvis vil styrke datagrunnlaget betraktelig.