Skriftlig spørsmål nr. 759 · 2023-2024
Viser til oppslag i Nettavisen 16. desember om en norsk borger i Filippinene som ikke har økonomi til å komme seg hjem, etter at en regelendring fra 2020 førte til at mannen mistet barnetilleggene sine. Bør staten bistå nordmenn som er strandet utenlands på grunn av endrede regler med å komme hjem?
Freddy André Øvstegård (SV) stilte spørsmålet til utenriksministeren, Espen Barth Eide, 19. desember 2023. Svaret kom 3. januar 2024.
- Fra
- Freddy André Øvstegård (SV)
- Til
- Utenriksministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 19. desember 2023
- Besvart
- 3. januar 2024
Spørsmål
Viser til oppslag i Nettavisen 16. desember om en norsk borger i Filippinene som ikke har økonomi til å komme seg hjem, etter at en regelendring fra 2020 førte til at mannen mistet barnetilleggene sine.
Bør staten bistå nordmenn som er strandet utenlands på grunn av endrede regler med å komme hjem?
Svar
Utenriksministeren Espen Barth Eide, 3. januar 2024
Jeg har forståelse for at norske borgere i utlandet kan oppleve sin økonomiske situasjon som forverret etter at utbetalinger av barnetillegg utenfor EØS falt bort som resultat av regelendringen vedtatt av Stortinget i 2020. Den enkelte må selv holde seg orientert om endringer i egen inntekt og trygderettigheter. Det er ikke statens ansvar å hente hjem personer som får de økonomiske vilkårene for sitt utenlandsopphold endret.
Norske myndigheter tilbyr konsulær bistand til norske borgere i utlandet innenfor de rammene som Stortinget har satt, herunder i Meld. St. 12 (2010-2011), jf. Innst. 396 S (2010–2011).
Et bærende prinsipp for konsulær bistand er hjelp til selvhjelp, og en stor del av utenrikstjenestens bistand til norske borgere er nettopp gjennom råd og veiledning. Norske utenriksstasjoner dekker ikke utgifter for nordmenn i utlandet. Man er selv ansvarlig for å ha en dekkende reiseforsikring, tilstrekkelige midler for å dekke alle utgifter til oppholdet, samt retur til Norge. Foreldre har ansvar for egne barn, også i utlandet. Norske borgere som er fast bosatt i utlandet er langt på vei likestilt med andre som bor i landet - med hensyn til både rettigheter og plikter. Fastboende nordmenn vil derfor henvises til lokale myndigheter for bistand der dette er mulig og naturlig.
I helt spesielle tilfeller kan det søkes om nødlidenhetslån ved en norsk utenriksstasjon. Forutsetningen er at man er i en nødsituasjon og ikke har noen andre muligheter til å komme seg hjem. Lånet skal dekke hjemreise til Norge ved første anledning. Lånet kan ikke brukes til å finansiere videre opphold i utlandet. Kriteriene er videre at man er norsk statsborger, har fast bostedsadresse i Norge og hever lønn, pensjon eller trygd i Norge – slik at man kan betale lånet tilbake. Nødlidenhetslån må tilbakebetales ved hjemkomst, gjennom Statens innkrevingssentral.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Freddy André Øvstegård →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.