Skriftlig spørsmål nr. 757 · 2023-2024
Hvordan vil regjeringen sikre at EØS-midlene til Polen også brukes på samarbeidstiltak med det norske Arbeidstilsynet, og hva er fremdriftsplanen for å få dette på plass?
Aleksander Stokkebø (H) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Tonje Brenna, 18. desember 2023. Det ble besvart av utenriksministeren Espen Barth Eide. Svaret kom 21. desember 2023.
- Fra
- Aleksander Stokkebø (H)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Tonje Brenna
- Besvart av
- Utenriksministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 18. desember 2023
- Besvart
- 21. desember 2023
Spørsmål
Hvordan vil regjeringen sikre at EØS-midlene til Polen også brukes på samarbeidstiltak med det norske Arbeidstilsynet, og hva er fremdriftsplanen for å få dette på plass?
Begrunnelse
Viser til mitt skriftlige spørsmål, Dokument nr. 15:2476 (2022-2023), hvor jeg stilte spørsmål om det bilaterale samarbeidet Arbeidstilsynet/Norge har med tilsyn i andre land.
I sitt svar skriver statsråden blant annet:
"Arbeidstilsynet har inngått bilaterale samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria og Romania. Gjennom EØS-midlenes program for sosial dialog og trepartssamarbeid for perioden 2014-2021, har Estland, Litauen, Bulgaria og Romania mottatt støtte for å understøtte samarbeidstiltak med Arbeidstilsynet."
"I forrige periode lykkes det ikke å oppnå enighet med Polen om innretning av et bilateralt samarbeid, men dette vil være en prioritert målsetting i ny periode."
Norge har mye arbeidsinnvandring fra Polen og det bør være i begge lands interesse å snarest mulig få på plass et tettere samarbeid også gjennom EØS-midlene. Jeg ber om en nærmere redegjørelse for hvilke hindre som ligger langs veien for å få dette på plass, samt hvilke type samarbeidstiltak det kan være aktuelt å vurdere.
Svar
Utenriksministeren Espen Barth Eide, 21. desember 2023
Det er oppnådd enighet om en ny periode med EØS-midler, hvor Norge, Island og Liechtenstein vil bidra med om lag 3,268 milliarder euro over 7-års perioden 2021-28. Norges andel utgjør rundt 97 prosent. EØS-midlene vil gå til de 15 minst velstående medlemslandene i EU (de samme landene som er omfattet av inneværende programperiode): Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, og Ungarn. Før avtalen trer i kraft må den godkjennes av Stortinget, Europaparlamentet, EUs 27 medlemsland, samt parlamentene i Island og Liechtenstein. Målet er at avtalen kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024.
Inkludert i avtalen er et fond for sosial dialog og anstendig arbeid. Polen vil være ett av landene som omfattes av fondet. Som i inneværende periode vil det være åpent for at norske institusjoner, som for eksempel Arbeidstilsynet, vil kunne være partnere i prosjekter. Det er først når avtalen mellom EU og giverlandene er endelig undertegnet som skissert over, at det formelle arbeidet med å opprette fondet kan starte. I konkretiseringen av fondet vil det bygges videre på de gode erfaringene fra inneværende periode. Det vises i den forbindelse til at Norge og Polen har samarbeidet om prosjekter om anstendig arbeidsliv med Innovasjon Norge som partner på norsk side.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Aleksander Stokkebø →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.