Jeg fortsetter i sporet med styringsmekanismen, for på fredag kom nyheten fra statsråden om endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven. Den bebudede styringsmekanismen som regjeringen det …

Jeg fortsetter i sporet med styringsmekanismen, for på fredag kom nyheten fra statsråden om endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven. Den bebudede styringsmekanismen som regjeringen det siste halvannet året har lovet skulle komme i god tid før vinteren, ble endelig sendt fra statsråden til Stortinget i forrige uke.

Vi er riktignok godt inne i vinteren nå. I alle fall hvis mengden snø jeg har måttet måke hjemme de siste ukene, er en indikator, så er det vinterstid nå.

Saksbehandling i Stortinget venter nå, noe som med stor sannsynlighet betyr at styringsmekanismen først er på plass neste vinter. All den tid vi nå har 7 prosentpoeng lavere fyllingsgrad enn mediannivået i Norge, og 5 prosentpoeng lavere enn i fjor, hvor kraftsituasjonen ble vurdert å være anstrengt i Sør-Norge på høsten, og krafteksporten går for fullt, er det vanskelig å forstå at regjeringen mener det er et svar på oppgaven med å styrke eller sikre forsyningssikkerheten for denne vinteren.

Regjeringen lovet tross alt i pressemeldingen fra januar i år bedre styring av forsyningssikkerheten og at styringsmekanismen skulle innføres i god tid før neste vinter. Jeg antar at det var denne vinteren vi snakket om, og spørsmålet mitt er: Den bebudede styringsmekanismen som skal sikre forsyningssikkerheten og sørge for at vi har nok kraft – hvordan sikres forsyningssikkerheten i vinter uten at denne styringsmekanismen er på plass? Er det nå slik at siden styringsmekanismen ikke er på plass, så er ikke forsyningssikkerheten sikret i vinter?