Har Nammo hjemmel til å kartlegge navngitte enkeltpersoner ut fra deres politiske tilhørighet og aktivitet på sosiale medier, og vil regjeringen formidle til statens selskaper at denne typen virksomhet ikke er akseptabel?

Har Nammo hjemmel til å kartlegge navngitte enkeltpersoner ut fra deres politiske tilhørighet og aktivitet på sosiale medier, og vil regjeringen formidle til statens selskaper at denne typen virksomhet ikke er akseptabel?

Dagens Næringsliv avslørte 10. desember at den delstatlige våpen- og ammunisjonsprodusenten Nammo engasjerte et ikke navngitt firma til å utarbeide en trusselvurdering i kjølvannet av en demonstrasjon ved deres lokaler i Raufoss i 2014.
I trusselvurderingen navngis 38 personer som har engasjert seg i Palestina-spørsmålet og deres vennskap på sosiale medier blir kartlagt. I tillegg gjennomgås medlemmer av ulike grupper på Facebook og Twitter.
Spørsmålsstiller vil ha svar på om Nammo har lov til å initiere en slik innsamling og sammenstilling av personopplysninger, og om det er ønskelig fra regjeringen at statlige og delvis statlige selskaper involverer seg i slik virksomhet på eget initiativ. Det vises til punkt 11.3 i Meld. St. 6 ("Eierskapsmeldingen") hvor det bl.a. heter:

"Staten forventer at: Selskapet respekterer menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter (...)".

I eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – redegjør regjeringen for hvorfor staten er eier i selskapene og for statens mål med eierskapet, for forventningene staten har til selskapene og for hvordan staten som eier følger opp selskapene, inkludert rollefordelingen mellom eier, styret og daglig leder. Det er styret og daglig leder som har ansvar for at selskapet drives innenfor gjeldende lover og regler.
Staten som eier forventer at selskapene respekterer menneskerettigheter og arbeidstagers rettigheter og er ledende i dette arbeidet. Staten forventer at styret og administrasjonen arbeider aktivt med våre forventninger. Nærings- og fiskeridepartementet bruker eierdialogen aktivt og tar opp forhold, stiller spørsmål og formidler synspunkter som er innspill selskaps-ledelsen kan vurdere ifm. selskapets virksomhet og utvikling. Staten som eier er i eierdialogen blant annet også opptatt av at selskapene sikrer sine datanettverk og produksjonsfasiliteter og dessuten at de har dialog med relevante myndigheter om dette.
For øvrig forventer jeg at alle selskaper i Norge følger norsk lov, uavhengig av eierskap.