Skriftlig spørsmål nr. 686 · 2023-2024
Hvor mye har staten brukt på gratis tannhelse for asylsøkere og flyktninger fra perioden 2020 til i dag?
Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Tonje Brenna, 12. desember 2023. Det ble besvart av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol. Svaret kom 8. januar 2024.
- Fra
- Erlend Wiborg (FrP)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Tonje Brenna
- Besvart av
- Helse- og omsorgsministeren · Ingvild Kjerkol
- Datert
- 12. desember 2023
- Besvart
- 8. januar 2024
Spørsmål
Hvor mye har staten brukt på gratis tannhelse for asylsøkere og flyktninger fra perioden 2020 til i dag?
Begrunnelse
Asylsøkere og flyktninger i Norge har blant annet rett til helsehjelp for fysiske og psykiske plager, rusproblemer og tannbehandling. 19.09.2020 avdekket Nettavisen at staten fra 2015-2019 hadde brukt omtrent 29 millioner kroner på gratis tannhelse for asylsøkere. Dette gjaldt «akutt tannbehandling» eller «tilleggsytelser til akutt tannbehandling».
Svar
Helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol, 8. januar 2024
Per i dag, og innenfor aktuell tidsramme for besvarelse av spørsmålet og som følge av mangel på data, er det ikke mulig å svare nøyaktig på hvor mye staten har brukt på tannhelsetjenester for asylsøkere og flyktninger fra perioden 2020 til i dag.
Fylkeskommunen skal sørge for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, herunder flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Den offentlige tannhelsetjenesten må sørge for å skaffe seg oversikt over flyktninger, asyl-søkere og familiegjenforente som omfattes av gruppene som de har ansvar for.
Personer som omfattes av følgende grupper har rett på nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommunen der de bor eller oppholder seg, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3:
• Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år
• Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
• Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie
• Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
• Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere
I tillegg har Stortinget, gjennom budsjettvedtak, gitt personer i følgende grupper rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten:
• Personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
• Personer som på grunn av sin rusavhengighet mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 og § 3-6 nr. 2
• Innsatte i fengsler i kriminalomsorgen
• Aldersgruppen 21 år til 24 år i behandlingsåret
Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som omfattes av disse gruppene har rett til innkalling og nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten i det fylket de oppholder seg. Dette gjelder uavhengig av om de oppholder seg i mottak eller ikke. Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som ikke er omfattet av disse gruppene må, i likhet med den voksne norske befolkningen, i all hovedsak selv betale for tannbehandling.
På nåværende tidspunkt har vi ikke data fra fylkeskommunene som kan brytes ned til asyl-søkere/flyktninger som én gruppe. Det er derfor ikke mulig å si noe om omfang av tjenestene og dermed kostnader til asylsøkere/flyktninger med rettigheter i tannhelsetjenesteloven.
Personer som bor i asylmottak, og som har behov for nødvendig tannbehandling, kan få innvilget søknad om såkalte tilleggsytelser til tannbehandling fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Slike tilleggsytelser er subsidiære og reguleres av UDIs pengereglement. Søknader om tilleggsytelser vurderes individuelt. Vilkåret for å motta tilleggsytelser er at tannbehandlingen er nødvendig for beboerens liv og helse.
Tannhelsehjelp som omfattes av ordningen:
- De første seks måneder etter registrering i Norge – beboeren kan søke om tilleggsytelser til akutt tannbehandling, forebyggende tiltak og behandling for å begrense skadeutvikling
- Opphold i Norge i mer enn seks måneder – beboeren kan søke om tilleggsytelser til nødvendig tannbehandling
- Beboere med endelig avslag på asylsøknaden kan kun få støtte til akutt tannbehandling, uavhengig av oppholdstid i Norge.
I perioden 2020–2023 har det blitt utbetalt til sammen 21,6 mill. kroner i tilleggsytelser til tannbehandling på kap. 490, post 70.
Regnskapsførte utgifter til tannbehandling i årene 2020-2023. Tall i tusen kroner.
2020 2021 2022 2023*
Utgifter til tannlege 1 691 1 599 7 080 11 210
Gjennomsnittlig belegg 2 328 1 870 7 509 11 608
Utgifter per beboer 726 855 943 966
*) Regnskapet for 2023 er ikke avsluttet enda, så det kan komme endringer i beløp for 2023.
Tabellen viser de regnskapsførte utgiftene til tannbehandling per år, samt gjennomsnittlig belegg og utgifter til tannbehandling per beboer. Det bemerkes at gjennomstrømmingen i mottak har vært langt høyere i 2022 og 2023 enn i de foregående årene, slik at utgiftene i disse årene gjelder langt flere personer sammenliknet med tidligere år. Utgifter per person som har vært innom et mottak, har med andre ord vært lavere i 2022 og 2023 enn i de foregående årene.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.