Vil kulturministeren ta nye initiativ for å sikre norsk eierskap til Codex Hardenbergianus og når hun ev. får boken tilbake der den hører hjemme, vil hun sørge for at denne kan stilles ut i Bergen, gjerne i forbindelse med landslovens 750-års jubileum?

Vil kulturministeren ta nye initiativ for å sikre norsk eierskap til Codex Hardenbergianus og når hun ev. får boken tilbake der den hører hjemme, vil hun sørge for at denne kan stilles ut i Bergen, gjerne i forbindelse med landslovens 750-års jubileum?

Bakgrunn:
I 2024 markeres 750-årsjubileet for Landsloven i Bergen og Vestland.
I 2019 utfordret jeg daværende kulturminister på følgende i et skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:253 (2019-2020).
Boken Codex Hardenbergianus er en utgave av Magnus Lagabøte sin landslov. Loven ble til i Bergen i 1274. Denne utgaven er et prakteksemplar av loven.
Boken ble brukt i Gulating, men ble tatt med til Danmark på 1500-tallet av en dansk adelsmann. Den tilhører samlingen ved Det Kongelige bibliotek i København. Der har den dessverre aldri blitt stilt ut, men har ligget i magasin.
For tiden er boken utlånt fra Danmark til Nasjonalbiblioteket. Siden den har en sterk tilknytning til Bergen er det naturlig å tenke seg at den på midlertidig eller permanent basis kan være der.
Det korte svaret var at det kom på plass en utlånsavtale mellom Det Kongelige Bibliotek i København og nasjonalbiblioteket, hvor også eksemplaret har vært utstilt.
Nå er det imidlertid gått noen år og slik jeg forsto det den gang, gikk avtalen etter 5 år.

Jeg er glad for interessen representanten viser for norsk kulturarv og den eldre norske historien. Det lover godt foran de store løftene som står foran oss knyttet til kulturarv og kulturvern. Representanten spør etter utviklingen knyttet til Codex Hardenbergianus, som er ett av totalt 40 bevarte manuskripter av Magnus Lagabøtes landslov. Dokumentet ble produsert i Bergen på begynnelsen av 1300-tallet og var i bruk til utpå 1500-tallet. Codex Hardenbergianus er rikt utsmykket med håndlagde illustrasjoner, og er dermed et prakteksemplar av landsloven.
Codex Hardenbergianus har inngått i samlingene til Det Kongelige Bibliotek i København i flere hundre år. Det var derfor en stor seier for nasjonen Norge da Nasjonalbiblioteket fikk manuskriptet tilbake på norsk jord i 2018. Siden 2020 har Codex Hardenbergianus inngått i Nasjonalbibliotekets permanente utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie, og utgjør det viktigste og mest populære manuskriptet i utstillingen. Titusener av mennesker har fått oppleve eksemplaret gjennom utstillingen, skoleforedrag, på nett eller gjennom aktiv formidling i lyd og bilde.
Som representanten nevner, var det opprinnelige lånet av manuskriptet begrenset til fem år. Codex Hardenbergianus skal til neste år inngå i Nasjonalbibliotekets utstilling i anledning Landslovens 750-årsjubileum, som også Stortinget skal være med på å markere. I den forbindelse kan jeg glede representanten med at lånet av Codex Hardenbergianus er utvidet med fem nye år. I tillegg har Nasjonalbiblioteket fått ytterligere fire sentrale middelalderdokumenter på langtidsutlån fra Det Kongelige Bibliotek i København. Det gjelder Gulatingsloven i Codex Rantzovianus, Nidarosantifonariet, Codex Tunsbergensis og prinsesse Kristinas Psalter. Til sammen vil dette bli den største utstillingen av middelalderdokumenter i Norge i moderne tid.
Det er ikke opp til verken meg eller Nasjonalbiblioteket å godkjenne et viderelån av manuskripter til Bergen eller andre steder. Jeg kjenner til at det har blitt jobbet aktivt fra Nasjonalbiblioteket og middelaldermiljøet i Bergen for å få til et viderelån av både Codex Hardenbergianus og andre middelalderdokumenter i forbindelse med Bergens egen markering av landslovjubileet. Dette initiativet førte dessverre ikke fram.
Som redegjort for tidligere vil jeg ta initiativ overfor mine danske kollegaer, og også i nordisk sammenheng, for å bedre vilkårene for lån og utveksling av historisk materiale mellom nordiske institusjoner.