Jeg spør på nytt. Hvordan definerer regjeringen betegnelsen «nordmann»?

Jeg spør på nytt.
Hvordan definerer regjeringen betegnelsen «nordmann»?

I et tidligere spørsmål ba jeg utenriksministeren å definere betegnelsen «nordmann». Dette fordi Utenriksdepartementet ved flere anledninger har benyttet denne betegnelsen på mennesker som er blitt evakuert fra Gaza til Norge. Dette har ofte vært mennesker med svært begrenset tilknytning til Norge. Enkelte har sågar ingen bostedsadresse eller kjennskap til landet. Det er viktig at regjeringen har en tydelig definert språkbruk i saker som har vesentlig innvirkning for utøvelse av norsk utenrikspolitikk, jeg ber derfor på nytt om få en konkret definisjon.

I arbeidet med assistert utreise som følge av krigen mellom Israel og Hamas har utenrikstjenesten forholdt seg til Lov om utenrikstjenestens § 1 og avklaringer i St. meld. nr. 12 (2010-2011) om bistand til nordmenn i utlandet. Stortingsmeldingen sier blant annet at det skal legges vekt på å unngå å splitte familier. Konkret kan dette gjøres ved at dersom en person tilbys bistand til å forlate et område, vil også vedkommendes umiddelbare familie (ektefelle, samboer og barn) få samme tilbud.
I forarbeidene til ny utenrikstjenestelov, Prop. 11 L (2014–2015), går det også tydelig frem at det kan være tilfeller der det vil være naturlig for utenrikstjenesten å yte bistand til ikke-norske statsborgere.
Regjeringen og utenrikstjenesten definerer ikke betegnelser som den representanten etterspør, men forholder seg til det lovverket om konsulært arbeid som Stortinget har vedtatt. For språklige definisjoner og bruk av betegnelser vises det til Språkrådet.