Mener ministeren at LO-lederen tar feil om de rike, at hun øker konfliktnivået og polariseringen og at hun bør ordlegge seg annerledes?

Mener ministeren at LO-lederen tar feil om de rike, at hun øker konfliktnivået og polariseringen og at hun bør ordlegge seg annerledes?

I en VG-sak 15. november sa næringsministeren at han har sett seg lei på hvordan deler av norsk venstreside snakker om næringsdrivende, at venstresiden øker konfliktnivået og polariseringen og at: «Vi kommer til å si imot når partier til venstre for oss snakker nedsettende om jobbskapere».
Da Peggy Hessen Følsvik tiltrådte som LO-leder i juni 2022 advarte hun i VG mot at landets rikeste betaler for lite i skatt, og at hun vil gjøre noe med det:
«Penger er makt, og makt skal fordeles. Den viktigste årsaken til at ulikhetene øker er at de rike blir rikere. Et mer omfordelende skattesystem er derfor avgjørende for å få ned forskjellene i Norge", sa LO-leder til VG. Og: «De rikeste står i gjeld til vanlige folk. Det er payback-time. Nå skal vi ta de rike».
I september 2022 sa LO-lederen til NRK at «Kjell Inge Røkke fyller frakkefóret med penger og rømmer landet» og utdyper: «Kjell Inge Røkke har utmerket seg som en viktig industribygger, som har vært opptatt av arbeidsplasser og fellesskap. Desto mer skuffende er det da at Røkke på sine gamle dager ser det som sin viktigste oppgave å fylle frakkefóret med mest mulig penger å rømme landet. Sveitseren Røkke har valgt å rive ned industribyggeren Røkke».

Jeg heier på næringsdrivende som bidrar med investeringer og verdiskaping i Norge. Det er viktig for vår samlede verdiskaping at det er noen som tør å ta den risikoen det er å starte opp, investere i og drive bedrifter. Om en bedrift lykkes avhenger både av den enkelte bedriftseier, av medarbeiderne og av de rammevilkårene vi i fellesskap har bygget opp i Norge.
Jeg mener at det er en åpenbar gjensidig avhengighet mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraft og kapital i det private bidrar i utgangspunktet til en effektiv ressursallokering. Bedrifter som er lite produktive, går over ende, og mer produktive og nytenkende bedrifter vokser. Denne dynamikken skaper vekst i økonomien og økt felles velstand. Risikoen private tar når de investerer, skjer fordi de kan påregne en avkastning dersom de lykkes. Hvis investorer forventer at avkastningen er høyere andre steder, investerer de der i stedet.
Om Norge er et attraktivt land å investere i, avhenger ikke bare av nivået på skatter og avgifter og den aktive næringspolitikken, det avhenger av de samlede rammevilkårene. Offentlig sektor bidrar med en lang rekke tjenester, som både gjør bedriftene mer produktive og sikrer at sosiale forskjeller ikke blir for store. Det offentlige utdanningssystemet skaper en produktiv og kompetent arbeidsstyrke, utjevner sosiale forskjeller og mulighetene til å lykkes i arbeidslivet. Grunnforskningen på universitetene skaper ny kunnskap som bedriftene kan videreutvikle til kommersialiserbare produkter og tjenester. Infrastruktur sikrer at produktene, innsatsfaktorene og menneskene kommer frem. Det offentlige helsesystemet gir grunnlag for lik behandling uavhengig av størrelsen på lommeboken. Det er arbeidstakere i offentlig sektor som etterser at lover og regler følges, slik at den vekstfremmende konkurransen i markedene faktisk fungerer.
Det er i høy grad denne blandingsøkonomien som gjør at vi har det samfunn vi har i dag, og det er det vi legger til grunn når vi innretter næringspolitikken. Jeg mener alle bør tenke over hvordan man ordlegger seg i debatten og har øynene på ballen.