Hva vil statsråden gjøre for å sikre mer inkludering for synshemmede gjennom universell utforming av offentlige IKT-løsninger og dermed sikre lovbestemte rettigheter og oppfyllelse av denne gruppens menneskerettigheter og mulighet til å delta i demokratiske prosesser?

Hva vil statsråden gjøre for å sikre mer inkludering for synshemmede gjennom universell utforming av offentlige IKT-løsninger og dermed sikre lovbestemte rettigheter og oppfyllelse av denne gruppens menneskerettigheter og mulighet til å delta i demokratiske prosesser?

Universell utforming av IKT er pålagt gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven §18.
Plikten etter loven brytes av de fleste kommuner i dag. Forskere på NTNU Gjøvik sier at alle kommuner gjør feil på dette området. Flere medieoppslag i senere tid viser tydelig at manglende universell utforming er et stort demokratisk problem som hindrer likestilling av synshemmede og andre funksjonshemmede. Det forsterker utenforskapet og i tillegg er det brudd på norsk lov. Det er kjent at denne problemstillingen for kommuner og fylkeskommuners vedkommende er Kommunal- og distriktsdepartementets konstitusjonelle ansvar. Det er likevel Kultur- og likestillingsminister ansvar å sørge for likestilling og at rettigheter knyttet til grunnleggende samfunnsdeltakelse blir ivaretatt.

Regjeringens mål er å fjerne digitale barrierer og øke den digitale deltakelsen. I sommer la vi fram «Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn». Målet med handlingsplanen er å motvirke digitalt utenforskap og legge til rette for at alle blir inkludert i samfunnet. Handlingsplanen for universell utforming «Bærekraft og like muligheter- et universelt utformet Norge» gjelder for perioden 2021-2025, og digitalisering er et prioritert område i planen.
I 2021 ble EUs webdirektiv tatt inn i norsk lov. Webdirektivet stiller strengere krav til universell utforming for offentlige virksomheter, herunder kommunene. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) har ansvaret for å følge opp direktivet, og skal gjennomføre 270 årlige kontroller i offentlig sektor. Uu-tilsynet har fått tilført 9,5 millioner kroner årlig i perioden 2021-2023. Dette har gått til å utvikle en sentral digital løsning for tilgjengelighetserklæring og digitale verktøy for kontroll og tilsyn.
Alle offentlige virksomheter skal ha en tilgjengelighetserklæring. Alle kommunene har kartlagt etterlevingen av kravene til universell utforming for sine nettsteder. Dette har bidratt til økt kunnskap om innbyggernes behov, hvilke lovkrav som gjør seg gjeldende, status for egne ikt-løsninger og hvilke feil som må rettes for å sikre alle borgere lik tilgang til ikt-løsningene.
Jeg deler likevel spørsmålsstillers opplevelse at det fremdeles gjenstår utfordringer. Uu-tilsynet har gjennomført kontroller med ikt-løsninger i privat og offentlig sektor siden 2015. Kontrollene viser at personer med funksjonsnedsettelse møter barrierer i alle sektorer i samfunnet. Samtidig er det stadig flere innbyggere som klager på diskriminerende ikt-løsninger til Diskrimineringsnemnda. Mange av disse klagene kommer fra personer med synsnedsettelser.
Resultatene som forskerne fra NTNU har kommet frem til stemmer i stor grad overens med funn fra Uu-tilsynet i sitt tilsyn med kommunesektoren. I 2023 har Uu-tilsynet ført tilsyn med utvalgte kommuner, med særlig vekt på digitale læremidler i opplæringssektoren. Universell utforming av digitale læremidler er avgjørende for at alle elever, også de med nedsatt syn, dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser, skal kunne følge undervisningen på like vilkår. Tilsynene som er gjennomført i år avdekket feil i alle de 17 kontrollerte løsningene. Feilene er nå rettet, noe som viser at tilsyn er viktig for sikre økt etterlevelse av kravene.
Regjeringen arbeider kontinuerlig for å øke den digitale deltakelsen, og for å hindre diskriminering på digitale flater. Oslo Economics har blant annet fått i oppdrag på vegne av regjeringen å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse for å kartlegge konsekvensene av å pålegge virksomheter ytterligere plikter til universell utforming av ikt på arbeidsplassen. For å sikre et godt diskrimineringsvern har vi foreslått å styrke Diskrimineringsnemnda med 3,5 millioner kroner.