Hvor mange av dem som ikke klarer å betjene studielånet sitt har benyttet seg av mulighetene til å be om betalingsutsettelse?

Hvor mange av dem som ikke klarer å betjene studielånet sitt har benyttet seg av mulighetene til å be om betalingsutsettelse?

Lånekassen overfører langt flere saker til inkasso enn tidligere. Jeg lurer på hvor mange som har benyttet seg av muligheten til betalingsutsettelse før lånet går til inkasso, og hvor mange ganger de har utsatt lånet. Jeg ber om fordelingen av antall betalingsutsettelser gruppen har fått, sortert etter antall betalingsutsettelser. Ber i tillegg om gjennomsnittlig og median antall betalingsutsettelser gruppen har fått.

Ansvar for å forvalte utdanningsstøtteordningene, inkludert reglene for tilbakebetaling, er delegert til Statens lånekasse for utdanning, som har bidratt med tallmaterialet i dette svaret.

Antallet unike kunder i Lånekassen som får studielån overført til innkreving ligger an til å bli høyere i år enn de siste årene, men er samlet sett på nivå med årene før covid-19-pandemien. I perioden 2020-2022 hadde vi pga. pandemien særregler, så disse årene kan ikke direkte sammenlignes med andre år.

År Antall unike kunder
2015 23 065
2016 18 903
2017 19 427
2018 20 303
2019 19 661
2020 16 069
2021 13 142
2022 16 021
2023* 16 937
Tall 2023 per oktober.

Alle låntakere har en kvote på 36 månedlige betalingsutsettelser (til sammen tre år med månedlige regninger) uten spesiell årsak. Utenom denne kvoten kan man også få betalingsutsettelse i perioder med rett til å få slettet renter. Renteslette kan gis for eksempel på grunn av lav inntekt og arbeidsledighet i samme periode. Også betalingsutsettelser gitt på grunn av pandemien i perioden mars 2020 til desember 2022 telles utenom kvoten på 36 utsettelser.

For å gi et bilde på hvor mange som har benyttet muligheten for betalingsutsettelse før lånet går til inkasso, har Lånekassen oppgitt tall for låntakere som har fått lånet overført midlertidig til Statens innkrevingssentral i oktober 2023. Det er den siste måneden med komplette tall. Avgrensning til én måned skyldes dels at Lånekassen i pandemiårene ga låntakere ubegrenset med betalingsutsettelser. Dette var i tråd med særskilte budsjettbeslutninger i Stortinget, og medførte at bruken av ordningen økte drastisk. Å inkludere flerårige tall fra pandemien ville dermed medføre at disse utsettelsene, som var innført som et unntakstiltak, ville inngå i fordelingene og gi et unormalt høyt utslag. I tillegg har tverrsnittsdata fra oktober den metodiske fordelen at datamaterialet ikke inkluderer kunder som får lånet oppsagt flere ganger i løpet av ett år – et forhold som igjen ville gitt unormalt høye fordelinger.

I oktober 2023 fikk 1 766 låntakere lånet overført til innkreving av Statens innkrevingssentral. Av disse har 1 537 låntakere fått en eller flere betalingsutsettelser tidligere. Gjennomsnittlig antall benyttede betalingsutsettelser er 35, mens medianen er 30.

Tabellen under viser fordelingen av betalingsutsettelser før overføring til innkreving for denne gruppen:
Antall betalingsutsettelser Antall låntakere
1-10 303
11-20 267
21-30 219
31-40 157
41-50 168
51-60 158
61-70 137
71-80 52
81-90 40
91-100 19
Mer enn 100 17
Totalt antall 1 537

De fleste låntakere er i gruppen som har benyttet 36 betalingsutsettelser eller færre, men det er en del som har benyttet flere enn dette. Det store antallet betalingsutsettelser for enkelte låntakere som vist i tabellen skyldes derfor at de har hatt særlige årsaker til å utsette betalingen, enten gjennom rett til sletting av renter eller retten til betalingsutsettelser under pandemien. Dermed kan det være slik at selv om en låntaker har fått flere enn 36 betalingsutsettelser, kan låntakeren likevel ha flere «ledige» utsettelser av kvoten på 36. Det er krevende for Lånekassen å identifisere hvilke betalingsutsettelser som er innvilget på bakgrunn av den ordinære kvoten og på bakgrunn av rentesletting, ettersom begge formene for betalingsutsettelse inngår i et rettighetsfestet system der saksbehandlingen er automatisert.

Vi har ordningene med betalingsutsettelse for å gi den enkelte låntaker fleksibilitet i perioder av livet der det kan være vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Vi har også gunstige rettigheter for sletting av renter ved f.eks. lav inntekt eller arbeidsledighet. Samlet sett har vi gode ordninger for å ivareta låntakere, og som tallene viser er det enkelte som kan utsette innbetalingen i mange år uten at dette går til inkasso. Samtidig er det viktig at vi har ordninger som også bidrar til at enkeltpersoner faktisk betaler tilbake gjeld. Jeg er oppmerksom på at det er økning i bruk av betalingsutsettelser og antall overført fra Lånekassen til Statens innkrevingssentral. Jeg vil følge med på utviklingen fremover, og spesielt hvis dette antallet avviker fra normen i årene før pandemien, noe de så langt ikke ser ut til å gjøre.